|
Denne identifikatoren kan du bruke til å sitere eller lenke til denne innførselen:
http://hdl.handle.net/2282/846
|
| Tittel: | Prestasjon og vekt i norsk hoppsport : en kultursosiologisk analyse av kosthold, kropp og vekt blant norske elitehoppere |
| Forfattere: | Skadsem, Maren |
| Dato: | 29-Apr-2009 |
| Sammendrag: | Hovedtema for denne oppgaven er hoppsport, vekt og kroppsforståelse.
Idrettskulturen har en tendens til å normalisere det som for utenforstående virker unormalt.
Spesielt når det gjelder kosthold og kropp. I ulike idrettsmiljøer finnes det en rekke rykter
omkring vektreduksjon, og ekstreme slankekurer som prestasjonsfremmende tiltak for
utøvere. Kroppens størrelse og vekt er uten tvil av betydning når det gjelder prestasjon innen
hoppsporten. Det er også verdt å merke seg at kroppen er idrettsutøverens verktøy når det
gjelder idrettslig prestasjon, det vil derfor være et stort fokus på hvordan den ser ut og hvor
mye den veier. I denne oppgaven har jeg forsøkt å vise hvordan kulturen i hoppsporten former
utøvernes forhold til kosthold og kropp.
Det empiriske grunnlaget for oppgaven baserer seg på kvalitative intervjuer av åtte
landslagsutøvere. Dette er utøvere på høyt internasjonalt nivå, hvor tematikken rundt kosthold
og kropp har en sentral rolle i hverdagen deres.
Ettersom denne oppgaven er en kultursosiologisk studie, har jeg tatt utgangspunkt i Pierre
Bourdieus teori og begreper for å analysere hoppfeltet, og hvordan skihopperen fanges av
feltets logikk. Skihopperne tilegner seg feltets logikk, og kroppsliggjør kravene feltet stiller
dem. Logikken som råder i hoppfeltet vil være prestasjoner, det vil si å hoppe lengst på ski.
I en idrett som skihopp vil det være viktig med lav kroppsvekt, ettersom utøverne skal
motarbeide tyngdekraften og sveve lengst mulig. Vi kan si at feltet stiller et indirekte krav til
lav kroppsvekt, da kroppsvekten betinger prestasjonsmulighetene til utøveren. Med dette tar
utøverne til seg feltets implisitte krav, som innstiftes som en del av skihopperens tenke og
væremåte, dette gjør at skihopperen normaliserer feltets krav til lav kroppsvekt. Det blir en
ubevisst kroppsliggjort regel. Feltets krav til lav kroppsvekt vil også prege utøvernes forhold
til kosthold. Å leve på et restriktivt kosthold vil kunne forsvares med det som betyr mest av
alt, gode prestasjoner.
Gjennom mine drøftninger håper jeg å kunne gi leseren et innblikk i hvordan kulturen i
hoppsporten former utøverne. Men også hvordan idretten og kulturen er med på å normalisere
det en utenforstående vil oppfatte som unormalt. |
| Nøkkelord: | Skihopp
Kropp
Kroppsvekt
BMI
Kroppsideal |
| Dokumenttype: | Master's thesis |
| URI: | http://hdl.handle.net/2282/846 |
| Vises i samlingene: | Mastergradsavhandlinger i idrett, kroppsøving og friluftsliv
|
Denne innførselen er lisensiert under en brukslisens. Alle innførsler i TEORA er beskyttet av opphavsrett.
|
|
