|
Denne identifikatoren kan du bruke til å sitere eller lenke til denne innførselen:
http://hdl.handle.net/2282/778
|
| Tittel: | Ferdselen på Jostedalsbreen 1740-1940 : fra naturliv til friluftsliv |
| Forfattere: | Horgen, André |
| Dato: | 1999 |
| Sammendrag: | I arbeidet med denne avhandlingen har jeg undersøkt hvordan ferdselen på Jostedalsbreen har endret seg
i tidsrommet 1740 - 1940. Jeg har kartlagt hvem som ferdes på breen, hvorfor de ferdes på breen og
hvordan ferdselen foregikk. I tillegg har jeg undersøkt de bakenforliggende årsakene til at ferdselen
endret seg i den aktuelle perioden.
Jeg har forsøkt å rekonstruere fortiden ved å foreta en dokumentanalyse av de kildene jeg har hatt til
rådighet. I hovedsak består disse kildene av arkivmateriale, førerhåndbøker, lokalt minnemateriale og
tradisjonsstoff: reiseberetninger og topografiske beskrivelser.
Kildene dokumenterer at Jostedalsbreen ble brukt som ferdselsvei mellom brebygdene i forbindelse med
varehandel, driftehandel og annen samferdsel mellom Nordfjord og Sogn, og mellom Jølster og Sogn,
tilbake til 1740 og enda tidligere. Jostedalsbreens beliggenhet i forhold til Sognefjorden og Nordfjorden
gjorde den til en hensiktsmessig ferdselsvei for lokalbefolkningen. Ferdselsveiene og omfanget av
bygdefolkets ferdsel ble påvirket av naturlige endringer i ismassene og av omfanget av dampbåttrafikken
på fjordene. Sistnevnte faktor gjorde det etterhvert uhensiktsmessig å bruke breen som ferdselsvei, og
denne typen ferdsel opphørte nærmest helt i løpet første halvdel av 1900-tallet.
Jostedalsbreen var gjenstand for interesse blandt naturvitenskapsmenn allerede fra midten av 1700tallet.
Denne naturinteressen førte til at enkelte vitenskapsmenn oppsøkte breen på begynnelsen av
1800-tallet. Motivert av sin forskertrang foretok de vandringer innover brearmene. Naturinteressen og
ønsket om estetiske naturopplevelser førte også til at engelske og norske turister oppsøkte breen i
forbindelse med brevandring. De første turene av dette slaget fant trolig sted rundt 1810 - 1820 og
markerte starten på turismen og friluftslivet på Jostedalsbreen.
Allerede i 1820-årene var omfanget av tilreisende så stort at det ble organisert et offentlig veiviservesen
som skulle betjene turistene og forskerne. Initiativet til et slikt veiviservesen ble tatt i 1826.
Begrunnelsen var bl.a. å sikre de tilreisende sikker veivisning uten at de måtte betale overpris til de
lokale veiviseme. Dette veiviservesenet ble opprettet av Amtmannen i Nordre Bergenhus Arnt i 1828 og
eksisterte gjennom hele 1800-tallet. Kyndige veivisere ble ansatt og det ble beordret vernepliktige
mannskap til å bistå veiviserne. Amtmannen mistet imidlertid oversikten over ansettelser etc. rundt
1850. Dette førte til at veiviservesenet måtte reorganiseres i 1880-årene som en følge av økende
turisme. I 1890 ble hele veiviservesenet privatisert og inngikk. i Den Norske Turistforenings
patentførervesen.
Omfanget av turister som drev med friluftsliv på Jostedalsbreen økte f.o.m. 1870-årene. Bakgrunnen for
dette var at nasjonalromantikken forsterket den gryende naturfølelsen. På denne tiden ble fjellet nærmest
opphøyet til Norges nasjonalnatur. Samtidig medvirket industrialisering og urbanisering til at fjell og bre
ble oppfattet som eksotiske og spennende reisemål for bybefolkningen. Mellom 1870 og 1900 var breen
et populært reisemål for brevandrere.
En gruppe som skilte seg ut fra de vanlige turistene var fjellsportsfolkene. Dette var en gruppe som
søkte spesielle utfordringer i forbindelse med turene sine. De ønsket å utforske breen, gå nye og
vanskelige ruter, og turene deres var ofte preget av kamp med naturen. Impulsene til å drive fjellsport
kom fra England der fjellsporten vokste frem i en periode hvor prestasjoner og individualisme stod
sentralt i samfunnet. Den samme tidsånden slo også røtter i Norge og vi ser feks. at fjellsporten vokste
frem parallelt med den nordiske idrettsbevegelsen. Interessen for brevandring og fjellsport på
Jostedalsbreen avtok imidlertid utover på 1900-tallet. Andre fjellområder og naturtyper tiltrakk seg
oppmerksomheten til vandrerne og fjellsportsfolkene. Turisttrafikken på breen var dermed noe redusert
i årene rundt l. verdenskrig, men tok seg imidlertid merkbart opp igjen rundt midten av 193O-årene. |
| Nøkkelord: | Brevandring
Historie
Jostedalsbreen
Friluftsliv |
| Dokumenttype: | Master's thesis |
| URI: | http://hdl.handle.net/2282/778 |
| Vises i samlingene: | Institutt for idretts- og friluftslivsfag
Mastergradsavhandlinger i idrett, kroppsøving og friluftsliv
|
Denne innførselen er lisensiert under en brukslisens. Alle innførsler i TEORA er beskyttet av opphavsrett.
|
|
