|
Please use this identifier to cite or link to this item:
http://hdl.handle.net/2282/696
|
| Title: | "Tilstand av natur" : naturopplevelse i Hans Børlis lyrikk : et bidrag til å forstå naturopplevelsens dimensjoner og til å synliggjøre sammenhenger mellom friluftsliv og psykisk helse |
| Authors: | Bekkevold, Knut Egil |
| Issue Date: | 2008 |
| Abstract: | Friluftslivet åpner opp for en direkte sanselig kommunikasjon og samhandling mellom
menneske og øvrig natur. I definisjon og omtaler av friluftsliv er naturopplevelse et sentralt
begrep, samtidig som mange hevder naturopplevelse er deres motiv for å praktisere friluftsliv.
Målet med denne undersøkelsen har vært å belyse de mentale underliggende
meningsdimensjoner i naturopplevelsen, belyst gjennom Hans Børlis lyrikk. Undersøkelsens
problemstilling har søkt å finne svar på hvilke meningsdimensjoner vi kan finne i en
naturopplevelse, samtidig med å erverve en dypere forståelse for hvordan disse ulike
dimensjoner arter seg. Jeg har i undersøkelsen jobbet ut fra en oppfatning av en
naturopplevelse som summen av kroppslige, tanke- og følelsesrelaterte inntrykk, aktivert av et
sanselig samspill mellom menneske og øvrig natur. En forståelse av hva som er natur blir et
individuelt betinget spørsmål. Vi har ulike oppfatninger av hva som er natur og hva som er
kultur, avhengig av vår toleranse for mengde og type menneskeskapte spor i våre omgivelser.
Med Dag Østerbergs begrep kan vi kalle den type spor for sosiomaterie.
Undersøkelsens innfallsvinkel er fenomenologisk. Vi går til ”fenomenet selv”, til de
enkeltstående skildrede situasjoner hvor sansning av naturelementer åpenbart finner sted.
Maurice Merleau-Pontys fenomenologiske filosofi ligger til grunn som en primær
premissgiver for når det er snakk om en relevant naturopplevelse. Gjennom vår kroppslige
tilstedeværelse i verden innehar vi en pre-kognitiv, en førbevisst kroppslig forståelse av
virkeligheten. Forut for vår bevissthet har kroppen en egen forståelse for de sanseinntrykk vi
erfarer. Vi bebor verden med våre kropper og hører til natur som en uatskillelig del av en
helhet. Med denne felles kroppslige tilhørighet til verden er det mulig for et individ å forstå og
erfare tilnærmet hvordan andre individer opplever seg selv og sine omgivelser. Bruken av
Merleau-Ponty som innfallsvinkel danner et premiss om fysisk tilstedeværelse i det landskap
som er kilde til en naturopplevelse. Videre baserer undersøkelsens forståelse av opplevelse på
David Abrams redegjørelse for våre sansers egenart. Han beskriver hvordan mennesket som
natur har sanser disponert for naturinntrykk – Vi får et mer skjerpet sanseapparat gjennom
lengre tids kontakt med natur. Gjennom et nært samspill med øvrig natur og et aktivt bruk av
alle våre tilgjengelige sanser, optimaliserer vi forutsetningene for en intens og mangfoldig
opplevelse. Vi får en mer helhetlig forståelse av våre omgivelser og av oss selv i forhold til
disse omgivelser. Den verden vi til enhver tid bebor kan med Edmund Husserls begrep kalles livsverden. Hvilke
sanseinntrykk vi gjør tilgjengelig og hvordan vi aktualiserer oss selv i forhold til vår
livsverden, er avhengig av vårt prosjekt og situasjonens egenart. Dette er begreper av Jean -
Paul Sartre som, slik Bjørn Tordsson fremstiller det, gir perspektiver på hvordan vår
opplevelse preges av bakenforliggende og situasjonsbetingede faktorer. Vår intensjon med å
være der vi er og gjøre det vi gjør gir en bestemt retning og fokus til vår sansing. Videre
påpeker Tordsson hvordan fortolkningen av denne utvalgte informasjon er avhengig av vår
sosiokulturelle bakgrunn – det samfunn vi har vokst inn i. Denne kulturelle ballast er med på å
styre hva slags meningsinnhold vi er tilbøyelige til å tolke inn i våre sanseinntrykk. Samtidig
er det språk vi behersker med på å styre hvordan vi gjør dette meningsinnhold forstått for oss
selv og for andre. Vår språkkompetanse er også med på å styre hva vi klarer å skjelne, altså
definere og navngi ut fra våre omgivelser.
Hans Børlis tekster har virket særlig velegnet siden de foruten å beskrive et ytre naturmiljø på
en innsiktsfull måte, også synliggjør hvordan inntrykkene fra omgivelsene igangsetter og
påvirker et tanke- og følelsesliv i menneskesinnet. Jeg har i min fenomenologiske analyse,
basert på Paul F. Colaizzis metode, studert de enkeltstående opplevelsesøyeblikk slik Hans
Børli skildrer dem. Min erfaring er at Børlis lyrikk er en god kilde til å beskrive hva vår
sansing og samspill med natur kan gjøre med oss. Innholdet i Børlis skildringer kan sies å ha
et universalt preg. Grunnleggende sanseinntrykk og stemninger danner basisen for
opplevelsens meningsinnhold. Børli skildrer sansbare naturelementer og et tanke- og
følelsesliv som det er grunn til å tro kan erfares relativt uavhengig av individuell bakgrunn,
type naturmiljø og friluftslivspraksis. Nå ser vi også at mye av dagens friluftslivspraksis
består av det enkle, tradisjonelle friluftsliv (fotturer) i nærmiljøet, med en åpenbar tilgang til
tilsvarende inntrykk som Børli baserer sine skildringer på. Det er grunn til å anta at
tilsvarende naturopplevelser kan erfares av flere.
Jeg har i min undersøkelse funnet sju hoveddimensjoner for ulike type meningsinnhold i
naturopplevelsen. Disse kan oppsummeres i opplevelse av estetikk, av ro og harmoni, av
eksistensiell bevisstgjøring, av fellesskap, av sammenheng i tilværelsen, av frihet og av
mystikk. Med flere av disse opplevelseskvalitetene følger underdimensjoner – ulike
variasjoner av hvordan opplevelsen arter seg innenfor samme tematikk. De ulike
meningsdimensjoner kan også oppleves parallelt, i en form for totalopplevelse. Essensen av flere av disse meningsdimensjonene virker å være en opplevelse av seg selv i kraft av å være i
natur. Vi kommer inn i ulike, ofte positive, mentale tilstander gjennom vår samhandling med
natur.
Det er mulig å finne igjen disse sju opplevelsesdimensjoner i tidligere forskning, noe som
styrker resultatenes troverdighet. Vi kan argumentere for at dimensjonene, med rot i noen
universelle sanseinntrykk, har en utbredelse blant individer som praktiserer ulik
friluftslivspraksis i forskjellige typer naturmiljø. Vi kan likevel anta at ulik friluftslivspraksis
og forskjellige typer naturmiljø har sterkere preferanser for enkelte opplevelser i forhold til
andre. Eksempelvis er det nærliggende å tro at fjellandskapet egner seg særskilt for å nære en
opplevelse av frihet og oversikt, på lik linje som skoglandskapet er disponert for å få frem
mystikken og undringsfølelsen i oss. Noen av dimensjonenes utbredelse kan også åpenbart
knyttes til situasjonsbetingede og individsrelaterte kriterier. Momenter som lengre tidslinjer,
tidligere kjennskap til natur og gjentagende sansning av natur synes å være viktige.
Det hersker en bred enighet om at friluftsliv har en positiv effekt på fysisk og psykisk helse.
Vi kan argumentere for at disse underliggende meningsdimensjoner i naturopplevelsen kan ha
en betydning for den psykiske helse, avhengig av det enkelte individs totale helsesituasjon.
Spørsmålet er hvorvidt de øyeblikkspregede positive opplevelser forårsaker en mental velvære
i selve situasjonen, eller om slike opplevelser (gjentatt over tid) kan ha en mer langsiktig
permanent effekt på individets psykiske helse. Sett i lys av noen redegjørelser for
helseutfordringer tilknyttet det moderne vestlige samfunn, kan vi antyde friluftslivets
helserelevans. Vi kan nevne nøkkelord som stabilitet og sammenheng, lengre tidslinjer
(mindre stress), oversikt, harmoni, selvbekreftelse, grunnleggende aktivering av egne evner og
opplevelse av handlekraft.
Opplevelsesdimensjonene er avhengig av hvordan vi som enkeltindivider fokuserer i vår
samhandling med natur. Samtidig kan og bør de potensielle kvalitetene i naturopplevelsen
spille en rolle for hvordan vi forvalter våre naturområder og hvordan friluftslivets innhold rent
pedagogisk blir formidlet og vektlagt. Disse forhold henger sammen. Hvordan ulike
naturmiljø og naturelementer blir aktualisert for våre sanser og for vår bevissthet, avgjør
grunnlaget for våre naturopplevelser i friluftsliv. |
| Keywords: | Naturopplevelser
Friluftsliv
Børli, Hans
Meningsdimensjoner
Psykisk helse |
| Document type: | Master's thesis |
| URI: | http://hdl.handle.net/2282/696 |
| Appears in Collections: | Mastergradsavhandlinger i idrett, kroppsøving og friluftsliv
|
This item is protected by a usage licens. All items in TEORA are protected by copyright.
|
