|
Denne identifikatoren kan du bruke til å sitere eller lenke til denne innførselen:
http://hdl.handle.net/2282/641
|
Tilhørende filer:
| Fil |
Beskrivelse |
Størrelse | Format |
|---|
| 1277.pdf | | 524.3 kB | Adobe PDF | Åpne |
|
| Tittel: | Nyetableringer i Telemark |
| Forfattere: | Vareide, Knut |
| Dato: | 2007 |
| Sammendrag: | I denne rapporten har vi analysert nyetableringene i Telemark, for å vurdere etableringsaktiviteten i fylket. Antall nyetableringer er spesielt vurdert i forhold til etableringsfrekvensen – dvs antall nyetableringer i forhold til bestanden av foretak. Vi har sett på etableringsfrekvensen både på fylkes-, region- og kommunenivå.
Etableringsfrekvensen i Telemark ligger under gjennomsnittet i Norge. Telemark er nr 12 av 19 fylker når det gjelder etableringsfrekvens, en plassering som har vært stabil i de seks siste årene. Av regionene har Grenland høyest etableringsfrekvens, fulgt av Vestmar, mens Midt- og Vest-Telemark har lavest etableringsfrekvens. Dette gjenspeiles også når vi ser på etableringsfrekvensen i kommunene. Siljan, Porsgrunn og Skien har høyest etableringsfrekvens av kommunene, mens Kviteseid, Sauherad og Fyresdal har lavest.
I rapporten har vi analysert hva som er årsaken til de regionale variasjonene i etableringsfrekvensen i Norge. En stor del av disse variasjonene skyldes forskjeller i bransjestruktur. Det er stor forskjell på etableringsfrekvensen i ulike bransjer. Områder som har en stor del av næringslivet i bransjer med høy etableringsfrekvens vil dermed automatisk få en høy etableringsfrekvens. I Telemark er bransjestrukturen slik at etableringsfrekvensen normalt vil ligge under landsgjennomsnittet. Dette gjelder spesielt i Vest-Telemark. Grenland er den eneste av regionene hvor bransjestrukturen er nøytral, dvs slik at den ikke tilsier verken høy eller lav etableringsfrekvens.
Befolkningsvekst og befolkningsstørrelse har også betydning for etableringsfrekvensen. Regioner og kommuner med befolkningsvekst vil ha den tendens til å ha høyere etableringsfrekvens, og regioner og kommuner med høy befolkning likeså. Dette virker også negativt for mange kommuner i Telemark, og for Telemark som fylke. Grenland får imidlertid positiv stimulans fra befolkningsvekst og størrelse, mens spesielt Vest-Telemark blir svekket av nedgang i befolkning og spredtbygd bosetting.
Når vi tar alle forhold i betraktning – bransjestruktur, befolkningsvekst og befolkningsstørrelse – er likevel etableringsfrekvensen i fylket litt lavere enn en skulle forvente. Forskjellene mellom Telemark og nabofylkene Buskerud og Vestfold er imidlertid ikke store. |
| Nøkkelord: | Entreprenørskap
Næringsutvikling
Telemark |
| Forlag: | Telemarksforsking Bø |
| Dokumenttype: | Working paper |
| URI: | http://hdl.handle.net/2282/641 |
| Vises i samlingene: | Regional utvikling, entreprenørskap og innovasjon
|
Denne innførselen er lisensiert under en brukslisens. Alle innførsler i TEORA er beskyttet av opphavsrett.
|
|
