|
Please use this identifier to cite or link to this item:
http://hdl.handle.net/2282/598
|
| Title: | Næringsanalyse for Setesdal |
| Authors: | Vareide, Knut
Mwenda, Veneranda |
| Issue Date: | 2005 |
| Abstract: | Denne rapporten er utarbeidet av Telemarksforsking-Bø i perioden august – september 2005. Datagrunnlaget er regnskap fra alle foretak fra 1998-2004, foretaksregisteret og diverse statistikk fra SSB. Analysen er ment å være faktagrunnlag for strategisk næringsplanlegging.
Analysen viser at Setesdal har hatten relativt stabil befolkningsutvikling på lengre sikt, men at folketallet har sunket litt de siste par årene.
Regionen har et underskudd på arbeidsplasser, og deler av befolkningen er avhengig av å pendle til andre regioner, spesielt Kristiansand og Vennesla. Det har vært en nedgang av samlet antall arbeidsplasser i de siste årene, som følge av nedgang i antall arbeidsplasser i offentlig sektor. Sysselsettingen i det private næringslivet har økt i de siste tre årene, selv om industri og landbruk har redusert antall arbeidsplasser. Det er spesielt innen tjenesteyting og handel det har vært vekst i sysselsettingen.
Lønnsomheten har blitt bedre i hele landet de siste årene, både i Setesdal og landet for øvrig. Setesdal har imidlertid en langt sterkere forbedring enn andre deler av landet, og har i 2004 en høyere andel foretak med overskudd enn landsgjennomsnittet. Tidligere var lønnsomheten i Setesdal under gjennomsnittet.
Andel foretak med realvekst i omsetning har også hatt en kraftig økning i Setesdal. 67,3 prosent av alle foretak i Setesdal har realvekst i 2004, og det er best av alle de 81 regionene i landet.
Setesdal har hatt svært mange nyetableringer de siste fire årene. Regionen har høyest etableringsfrekvens av alle regioner både i 2003 og 2004.
Den samlede næringsutviklingen i Setesdal, målt med en indeks som tar hensyn til lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse, plasserer regionen som den nest beste i hele landet.
De gode resultatene i næringslivet i Setesdal fordeler seg jevnt mellom kommuner og bransjer. Næringslivet i Setesdal er fordelt på mange små og mellomstore bedrifter, og det har vært spesielt mange nye vekstforetak i tjenesteytende næringer.
Det er vanskelig å finne årsakene til den gode næringsutviklingen i Setesdal gjennom bruk av statistikk. Det er tvert imot flere trekk ved Setesdal som egentlig burde tilsi en svak næringsutvikling: Regionen har en liten og spredt befolkning og ligger lite sentralt uten kystlinje, næringslivets størrelse er liten i forhold til folketallet, det har vært en nedgang i folketallet de siste årene, regionen har en næringsstruktur med lite tjenesteyting og det har vært en nedgang i antall statlige arbeidsplasser. Næringslivet i Setesdal gjør det dermed svært godt til tross for dårlige odds i utgangspunktet.
En mulig forklaring kan være at det arbeides godt med næringsutvikling i Setesdal. Det har vært regionalt samarbeid om næringsutvikling siden 1991, og en mener at det er satt inn forholdsvis store ressurser i utviklingsarbeidet. Flere kommuner har økonomisk handlefrihet på grunn av kraftinntekter. Det hevdes også at det har vært stor oppmerksomhet om næringsutvikling i regionen, og at bedriftsledere og gründere har respekt i lokalmiljøet. Dette er forhold som ikke er lett å tallfeste og måle, men som kan være forklaring på den overraskende gode næringsutviklingen i Setesdal. |
| Keywords: | Næringsliv
Næringsanalyser
Næringsutvikling
Evje og Hornnes
Bykle
Valle
Iveland
Bygland
Aust-Agder |
| Publisher: | Telemarksforsking Bø |
| Document type: | Working paper |
| URI: | http://hdl.handle.net/2282/598 |
| Appears in Collections: | Regional utvikling, entreprenørskap og innovasjon
|
This item is protected by a usage licens. All items in TEORA are protected by copyright.
|
|
