|
Denne identifikatoren kan du bruke til å sitere eller lenke til denne innførselen:
http://hdl.handle.net/2282/553
|
| Tittel: | LærerIKT - en lærerik erfaring? |
| Forfattere: | Johansen, Odd E.
Schaathun, Atle
Streitlien, Åse |
| Dato: | 19-Mar-2004 |
| Sammendrag: | Telemarksforsking-Notodden og NKS Fjernundervisning har etter oppdrag fra Utdannings-
og forskningsdepartementet evaluert etterutdanningsprosjektet Lærer-
IKT. Oppdraget omfatter både en evaluering av LærerIKT som konsept og evaluering
av de effektene LærerIKT har hatt blant deltakerne. I tillegg ønsket departementet
en kartlegging av hvilke behov deltakere mener å ha for videre kompetanseutvikling
på området. Evalueringen er fokusert på deltakere som gjennomførte
LærerIKT i skoleåret 2002/2003 og den versjonen av LærerIKT som ble anvendt
dette året.
Evalueringen bygger på følgende grunnlag:
· Dokumenter fra utviklings- og gjennomføringsprosessen
· Intervju med utvalgte medlemmer av ulike grupper i LærerIKT
· Intervju med utvalgte rektorer ved skoler med deltakere i LærerIKT
· Spørreundersøkelse til 6000 tilfeldig valgte deltakere1
· Spørreundersøkelse til alle veiledere
· Spørreundersøkelse til en ”kontrollgruppe” av lærere som ikke har deltatt i
LærerIKT eller liknende etterutdanning2
Konseptevalueringen har omfattet evaluering av utviklingsprosessen og av Lærer-
IKT som produkt.
Når det gjelder utviklingsprosessen, tyder alt på at den valgte organiseringsmodellen
og de tiltakene som ble satt i verk, har fungert etter intensjonen. Strategien
med å sette sammen grupper hvor ulike miljøer og ulik kompetanse er representert
i en og samme gruppe, ser ut til å ha skapt et dynamisk og kreativt arbeidsmiljø
som deltakerne har opplevd som svært positivt. Kommunikasjonen i og mellom
gruppene har i hovedsak fungert tilfredsstillende. Til tross for noe turbulens, spesielt
i starten, har arbeidsprosessen fram til produktet vært vellykket, og man har
lagt et godt grunnlag for videre samarbeid på dette området i høgskole- og universitetssektoren
og gitt LærerIKT nasjonal legitimitet.
Produktevalueringen viser at 50% av deltakerne vil anbefale andre lærere å ta
LærerIKT, og 42% mener at innholdet i LærerIKT passer godt til deres behov for
å lære mer om IKT og pedagogisk bruk av IKT. Disse tallene kunne man ønsket
høyere. Den relativt lave vurderingen av innholdet kan skyldes at behovene i brukegruppen
er så varierte at det er vanskelig å tilfredsstille alle med samme læremiddel.
Gjennomføringsmodellen får varierende vurdering, men den store vekten
på arbeid i grupper bedømmes positivt av de fleste. Veiledningen får mange positive
kommentarer, men det er klare indikasjoner på at en del av veiledningen har
vært dårlig. Vel halvparten av deltakerne vurderer kvaliteten til kursmodulene
som god, og moduloppgavene er den delen som flest deltakere oppgir har styrket
deres bruk av IKT i undervisningen. Vel 20% av deltakerne oppgir at de har hatt
alvorlige problemer med bruk av læringsplattformen og Skolenettet. Nettbasert
kommunikasjon og tilgjengelighet til de nettbaserte ressursene i LærerIKT er neppe
fullt utnyttet.
Effektevalueringen omfatter studier på lærernivå, elevnivå og skolenivå.
Evalueringen på lærernivå viser en gjennomføringsgrad på 70%, noe som er vanlig
andel ved denne type nettbasert undervisning. Deltakere som ikke fullførte,
oppgir en rekke årsaker. De viktigste ser ut til å være større arbeidsmengden enn
forutsatt, manglende støtte og tilrettelegging ved egen skole, vanskelig IKT-faglig
innhold samt dårlig oppfølging fra veileder. Stort avvik mellom forespeilet arbeidstid
og reelt benyttet arbeidstid ser ut til å ha skapt mye frustrasjon.
Deltakerne oppgir at LærerIKT har medført at de nå bruker en rekke programtyper
oftere enn tidligere. Det gjelder særlig tekstbehandler, nettleser, e-post og elektroniske
konferanser. Dette indikerer en styrking av deltakernes personlige IKTkompetanse.
Deltakerne oppgir også at LærerIKT har medført økt medvirkning i
felles IKT-relaterte aktiviteter med kolleger i eget klasse-, årstrinn- eller fagteam
og i utvikling av IKT-strategier, handlingsplaner og liknende for skolen. Dette er
en indikasjon på styrket samarbeidsrettet IKT-kompetanse. Videre oppgir deltakerne
at de etter gjennomført LærerIKT bruker datamaskin oftere i egen undervisning.
Det gjelder særlig bruk av datamaskin til å samle informasjon, til å lage undervisningsmateriell,
til planlegging og gjennomføring av undervisning. Dette er
indikasjon på styrket undervisningsrettet IKT-kompetanse. Det er imidlertid felles
for alle kompetanseområdene at deltakerne vurderer bidraget fra LærerIKT til å
være relativt beskjedent.
Evalueringen viser at deltakerne i LærerIKT har klart positive holdninger og innstillinger
til bruk av IKT i undervisning. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å
avgjøre om dette skyldes LærerIKT – eller om det er personer med positiv holdning
som har valgt å delta i LærerIKT.
På elevnivå viser resultatene at ca. 30% av deltakerne oppgir at elevenes deres
bruker datamaskin hyppigere enn tidligere. Det er en klar økning innenfor svarkategorier
som innebærer daglig eller nesten daglig bruk og bruk 1-2 ganger i uken.
Om lag 75% av deltakerne som oppgir slik vekst, mener at økningen i høy grad
eller i noen grad skyldes LærerIKT.
Intervjuer med rektorer for å kartlegge utviklingen på skolenivå bekrefter og utdyper
inntrykket fra deltakerne. Lærerne har i økende grad tatt i bruk IKT som et
personlig verktøy, og i noe mer varierende grad også i undervisningen. Det er
store variasjoner i hvor høy grad elever bruker IKT i det daglige arbeidet i skolen.
Økt bruk av IKT til pedagogiske formål i skolen er som regel resultat av flere
samvirkende faktorer. Intervjuer med rektorene tyder på at effektene er størst dersom
store deler av personalet har god IKT-kompetanse og dersom bruk av IKT
inngår som en del av organisasjonsutvikling eller i forbindelse med bruk av en
felles læringsplattform for hele skolen. Rektorene vurderer LærerIKT som et godt
virkemiddel i slik sammenheng.
En kartlegging av hvilke vilkår som er utslagsgivende for at deltakerne skal ta i
bruk IKT til pedagogiske formål viser at det er en kombinasjon av flere faktorer.
De viktigste ser ut til å være:
· Vedlikehold av skolens datautstyr slik at det alltid virker
· Oppgradering av skolens datautstyr til tidsmessig standard
· Tilgang til kvalifisert teknisk IKT-veiledning når det er behov.
I kartlegging av hvilke behov deltakerne i LærerIKT har for videre kompetanseutvikling
er det fire områder som peker seg klart ut:
· Kunnskap om hvilke undervisningsprogrammer som er tilgjengelig for dine
fag
· Ferdighet i bruk av konkrete programtyper og utstyr
· Praktisk erfaring med å bruke IKT i undervisningen
· Kunnskap om elektroniske loggbøker, portefølje og annet for å styre, dokumentere
og evaluere undervisningsopplegg. |
| Nøkkelord: | IKT
Lærere
Informasjonsteknologi |
| Forlag: | Telemarksforsking-Notodden |
| Dokumenttype: | Research report |
| Peer reviewed: | Not peer reviewed |
| URI: | http://hdl.handle.net/2282/553 |
| Rettigheter: | © Copyright Telemarksforsking-Notodden. All rights reserved |
| ISBN: | 82-7463-116-1 |
| Bibliografisk referanse: | Johansen, O.E., Schaathun, A. & Streitlien, Å. LærerIKT - en lærerik erfaring? Notodden, Telemarksforsking Notodden, 2004 |
| Vises i samlingene: | Rapporter
|
Denne innførselen er lisensiert under en brukslisens. Alle innførsler i TEORA er beskyttet av opphavsrett.
|
|
