|
Please use this identifier to cite or link to this item:
http://hdl.handle.net/2282/541
|
| Title: | Kvinner i natur og kvinners natur : kvinner i friluftsliv 1860 - 1910 |
| Authors: | Singsaas, Marianne |
| Issue Date: | 2004 |
| Abstract: | I denne oppgaven ser jeg på kvinner i friluftsliv i perioden 1860-1910, og spør hvordan kjønn
konstrueres, opprettholdes og utfordres i og gjennom friluftsliv. Jeg legger vekt på følgende
konkretiseringer: Hvilke forestillinger om kvinner og kvinnekroppen rådde i tidsperioden
1860-1910? Hvordan ble kvinner klassifisert, definert og kodet i friluftslivet? Hva skjer i
møtet mellom datidens kvinnebilde og kvinnenes inntreden i friluftslivet? Jeg har tatt
utgangspunkt i sosiologen Pierre Bourdieus perspektiver, samt forskning om kjønn og
kjønning, med vekt på Laqueur, Butler og Connell, og for å kunne analysere kvinnen i
friluftslivet er innfallsvinklene mine kjønn, kropp og felt. Oppgaven tar utgangspunkt i studier
av primærkilder, med supplerende sekundærlitteratur. Primærkildene er i hovedsak hentet fra
årbøker, tidsskrifter og bøker produsert av det mannlige byborgerskap i den aktuelle perioden.
Hovedmålet med denne oppgaven er altså å undersøke hvordan kjønn konstrueres,
opprettholdes og utfordres i og gjennom friluftsliv, ved hjelp av en historisk-sosiologisk
analyse av et historisk kildemateriale.
Gjennom studier av kildene har jeg kommet fram til et syn på kjønning i friluftsliv som fem
sett av prosesser:
-kjønning gjennom tolkning og koding av kvinne og kvinnekropp
-kjønning gjennom friluftslivets logikker
-kjønning gjennom kroppen
-kjønning gjennom organisering og ansvarsfordeling på tur
-kjønning gjennom språkbruk og metaforer
Sentralt står at de krav som stilles til friluftslivsfeltets aktører og de krav til kvinnen som
stilles i det borgerlige samfunn er motstridende. Kvinnelige friluftsutøvere representerer
derfor en overskridelse av både feltets og samfunnets krav og logikker. Ved å tolke kvinner i
friluftsliv som avvik, får vi fram barrierer og eksklusjonsmekanismer i friluftslivet, og
hvordan friluftsliv symbolsk og strukturelt konstruerer og opprettholder den kjønnete
symbolske orden. Den symbolske orden er avgjørende for konstruksjon, opprettholdelse og
utfordring av kjønn, for hvordan vi forstår kjønnsrelasjoner som ”naturlige”, og for hvordan
kjønn kan fungere som symbolsk kapital.
Friluftslivsfeltet stiller krav som det borgerlige kvinneidealet ikke kan oppfylle uten at den
kvinnelige praksis endres. Kvinner i friluftsliv kolliderer med innarbeidede og internaliserte
estetiske og moralske standarder for passende feminin kroppsføring og også med det
borgerlige feltets logikker. Kvinnenes endring av praksis kan ses som en diskursiv begivenhet
som rykker ved den diskursive orden. Jeg vil derfor se friluftsliv som et krystalliseringspunkt
for forhandlinger om kjønn, der kvinners mestring av friluftsliv skaper nye diskursive
utfordringer, og rokker ved den kjønnete symbolske orden. Som friluftskvinner settes de
imidlertid i en double bind-posisjon mellom det å være ekte kvinner og ekte turister.
Endringen kommer ikke uten kostnader, de setter sin borgerlige kjønnskapital på spill, og står
i fare for å fremstå som ufeminine. |
| Keywords: | Kvinner
Friluftsliv
Kjønn |
| Document type: | Master's thesis |
| URI: | http://hdl.handle.net/2282/541 |
| Appears in Collections: | Mastergradsavhandlinger i idrett, kroppsøving og friluftsliv
|
This item is protected by a usage licens. All items in TEORA are protected by copyright.
|
|
