|
Please use this identifier to cite or link to this item:
http://hdl.handle.net/2282/300
|
| Title: | Errors associated with moose-hunter counts of occupied beaver Castor fiber lodges in Norway |
| Authors: | Parker, Howard
Rosell, Frank
Gustavsen, Per Øyvind |
| Issue Date: | 2002 |
| Abstract: | In Norway, Sweden and Finland moose Alces alces hunting teams are often employed to survey occupied beaver (Castor fiber and C. canadensis) lodges while hunting. Results may be used to estimate population density or trend, or for issuing harvest permits. Despite the method's increasing popularity, the errors involved have never been identified. In this study we 1) compare hunting-team counts of occupied lodges with total counts, 2) identify the sources of error between counts and 3) evaluate the method's management potential. The study was conducted in Bø Township (266 km2), Telemark County, Norway during 1995. Hunters reported the number of occupied lodges seen daily while hunting moose (25 September - 31 October). Teams (n = 12) undercounted occupied lodges in the township by 62% because 1) the probability of observing an occupied lodge within areas actually hunted on was 0.77,2) 37% of the moosehunting units were not hunted on and 3) 21% of the occupied lodges occurred in cultivated landscapes outside of moose-hunting units. Hunters had difficulty distinguishing between occupied and unoccupied lodges. Measures of precision and bias should be determined before using the method for practical management. Moose-hunting team surveys may be better suited for obtaining indexes of population change than estimates of occupied lodge number.
I Norge, Sverige og Finland blir elgjaktlag ofte brukt til å taksere bebodde beverhytter (Castor fiber og C. canadensis) under jakten. Resultatene blir brukt for i estimere bestandstetthet og trender, eller som grunnlag for tildeling av jaktkvoter. Tross metodens økende popularitet har feilene forbundet med den aldri blitt iden tifisert. I dette studiet har vi 1) sammenlignet elgjaktlagenes tellinger av bebodde hytter med totaltellinger, 2) identifisert feilkildene mellom metodene og 3) evaluert metoden som fremtidig beverforvaltningsverktøy. Studiet ble utført i Bø kommune (266 km2), Telemark fylke, høsten 1995. Elgjegeme ble opplært i å skille bebodde fra ubebodde hytter og rapporterte daglig antall bebodde hytter sett mens de jaktet (25 september-31 oktober). En total telling av hele kommunen ble utført mellom 16 oktober og 5 desember og resultatene sammenlignet med jaktlagenes tellinger. Lagene (n = 12) undertelte bebodde hytter med henholdsvis 23%, 47% og 62% på det aktuelle områlet som ble dekket av jegerne innenfor jaktvaldene, 2) det totale jaktvaldarealet og 3) hele kom munen. Undertellingen skjedde hovedsakelig fordi 1) sannsynligheten for i observere en bebodd hytte var i utgangspunkt bare 0.50, men øket til 0.77 siden noen ubebodde hytter ble feil klassifisert som bebodd, 2) 37% av det totale jaktvaldarealet ble ikke jaktet på og 3) 21% av de bebodde hyttene var lokalisert i dyrket landskap som ikke inngikk i elgjaktvaldene. Det meste av beverens vinterforberedelser (f. eks. trefelling, hytte- og dambygging, samling av vinterforråd) skjedde etter elgjakta, noe som gjorde det vanskelig for jegerne å skille mellom bebodde og ubebodde hytter. Målinger av metodens presisjon og avvik fra virkelig bestandsstørrelse på et arealnivå tilsvarende norske kommuner er nødvendig før metoden brukes i praktisk forvaltning. Opplysninger fra elgjegere er trolig bedre egnet til beregning av indekser av bestandsendringer (f. eks. økende, minkende, stabil) enn til estimering av antall bebodde hytter. |
| Keywords: | Beavers
Population survey |
| Document type: | Journal article |
| URI: | http://hdl.handle.net/2282/300 |
| Appears in Collections: | Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag
|
This item is protected by a usage licens. All items in TEORA are protected by copyright.
|
|
