|
Denne identifikatoren kan du bruke til å sitere eller lenke til denne innførselen:
http://hdl.handle.net/2282/186
|
| Tittel: | Fører kraftutbygging til økt genetisk mangfold hos ørret? |
| Forfattere: | Heggenes, Jan
Røed, Knut H. |
| Dato: | 2004 |
| Sammendrag: | Genetisk struktur til populasjoner av ørret i Telemark (og Norge forøvrig) er lite kjent. Likevel er
fiskeforvaltningen sitt mål å basere alle tiltak på 'stedegne bestander'. Denne strategien er i
hovedsak grunnet på en kombinasjon av ’føre var’-prinsippet og teoretiske antagelser om at
stedegne bestander er lokalt tilpasset. Ørret som art er genetisk svært heterogen, noe som
sannsynligvis kan oppstå i løpet av få generasjoner. Slik variasjon er knyttet til sprednings- og
vandringsmønster som bestemmer flyten av gener mellom populasjoner og generasjoner. Ulike
vandringshinder i elver kan derfor føre til varierende grad av isolasjon og dermed begynnende
genetiske forskjeller. I elva Måna mellom Møsvatn og Tinnsjø er det bygd 4 dammer i perioden
1906-1958 som delvis har isolert ørretbestandene i de forskjellige delene av elva til ulike tider. For
å undersøke mulige effekter av dammer som (semi)barrierer for fiskevandring og dermed genflyt,
ble villfisk av ørret innsamlet fra Møsvatn, 6 stasjoner i Måna, og fra Tinnsjø, og analysert
genetisk for ni mikrosatelitt loci. Alle populasjonene viste stor genetisk variasjon (gjennomsnittlig
antall alleler per locus 5.3-8.9, observert heterozygositet 0.57-0.65 per populasjon, og total
Fst=0.032±SE0.002). Parvise multilocus Fst estimater viste at det ikke var signifikante forskjeller
mellom innsjøpopulasjonene i Tinnsjø og Møsvatn, mens det var betydelig
populasjonsstrukturering i Måna. Populasjonene i nedre del av Måna viste små forskjeller
(Fst=0.0035-0.0091). De skilte seg heller ikke fra populasjonene i Møsvatn, men noe fra Tinnsjø,
selv om den genetiske avstanden ikke var stor. Den øverste populasjonen i Måna, rett under
Møsvassdammen, skilte seg imidlertid sterkt ut fra de andre (Fst>0.035). Analyser av genetiske
avstander (Nei) og tilhørighets-tester ga de samme resultater. Populasjonsstruktureringen i øvre del
av Måna er sannsynligvis et resultat av reguleringen, hvor en barriere (dam) har isolert
populasjonen og skapt større genetisk avstand gjennom genetisk drift. På kort sikt kan dette føre til
samlet sett større genetisk mangfold. På lengre sikt kan det føre til tap av sjeldne alleler og innavl,
og kan derfor være en flaskehals for populasjonenes overlevelse. |
| Nøkkelord: | Kraftutbygging
Ørret
Påvirkning
Tinnsjø
Måna
Møsvatn
Mikrosatellitter
Populasjonsgenetikk |
| Forlag: | Høgskolen i Telemark |
| Dokumenttype: | Report |
| URI: | http://hdl.handle.net/2282/186 |
| Vises i samlingene: | HiT skrift
Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag
|
Denne innførselen er lisensiert under en brukslisens. Alle innførsler i TEORA er beskyttet av opphavsrett.
|
|
