|
Denne identifikatoren kan du bruke til å sitere eller lenke til denne innførselen:
http://hdl.handle.net/2282/1157
|
| Tittel: | Hvilke muligheter og utfordringer opplever minoritetsungdom på oppvekstarenaer som familie, skole og fritid? |
| Forfattere: | Bakkerud, Marianne |
| Dato: | 2011 |
| Sammendrag: | Oppgavens hovedmål var å finne frem til om minoritetsungdom opplever at de har
spesielle muligheter og utfordringer på ulike oppvekstarenaer som kan knyttes til det at
de har en minoritetsbakgrunn, og hvordan deres opplevelser kan knyttes til deres grad
av deltakelse på ulike arenaer i samfunnet. I tillegg var det ønskelig å se litt nærmere på
FLEXID-kurset, et bevisstgjøringskurs i regi av Larvik kommune rettet mot
minoritetsungdom mellom 14 og 21 år som har en flerkulturell oppvekst i Norge, og om
betydningen av det som formidles på kurset i forhold til ungdommenes opplevelser.
Kurset drives av Larvik Læringssenter, som til daglig har ansvaret for opplæringen av
alle nyankomne barn, unge og voksne innvandrere eller flyktninger i kommunen.
I intervjuundersøkelsen, som ligger til grunn for resultatene som er beskrevet i denne
rapporten sammen med noen observasjoner foretatt på FLEXID-kurs, ble åtte
minoritetsungdommer intervjuet, og det er i hovedsak deres fortellinger som danner
grunnlaget for temaene som tas opp og resultatene som fremkommer.
Innledningsvis i denne rapporten har jeg tatt for meg aktuell teori og forskning. Deretter
følger en metodedel, der den praktiske delen av intervjuundersøkelsen blir nærmere
forklart; både utarbeidelse av intervjuguide og selve gjennomføringen av intervjuene.
Hoveddelen av oppgaven retter seg mot de resultatene som ble funnet gjennom
intervjuundersøkelsen for oppvekstarenaene famile, skole og fritid. I tillegg gjøres basert både på intervjuundersøkelsen samt enkelte observasjoner, en vurdering av
FLEXID-kurset. Et eget kapittel mot slutten av rapporten er viet en oppsummering av
resultatene fra intervjuundersøkelsen og observasjonene fra FLEXID-kurset.
Som det framgår av nevnte oppsummeringskapittel mot slutten av rapporten førte
hverken intervjuundersøkelsen eller observasjonene i forbindelse med FLEXID-kurset til
noen revolusjonerende resultater sett i forhold til tidligere undersøkelser og
eksisterende forskning og teori. Hvis jeg skulle våge meg på en anbefaling må det
likevel være at vi i Norge og Larvik forsetter med det systematiske arbeidet som har
pågått en stund, og som faktisk gir en del positive resultater som det også kommer frem
av denne rapporten, for å forsøke å bidra til at minoritetsungdom opplever en enda
større grad av muligheter på de ulike oppvekstarenaene, og at aktiv deltagelse på
areaner utenfor familien er et viktig bidrag fra dem selv og foreldrene deres For å få til dette, tror jeg det er riktig at alle minoritetsfamilier får et enda bedre tilbud enn det de
har i dag, noe som forhåpentligvis gjør at de virkelig forstår viktigheten av dette. I tillegg
tror jeg det bør satses litt mer bevisst og systematisk på at sentrale aktører fra
majoriteten (les: politikere, lærere/skoleansatte, fritidsledere, majoritetsungdom osv.)
også kan bidra til en bedre og mer positiv integreringsprosess for minioritetsungdom. |
| Nøkkelord: | Minoritetsungdom
skole
familie
fritid |
| Dokumenttype: | Master thesis |
| URI: | http://hdl.handle.net/2282/1157 |
| Vises i samlingene: | Mastergradsavhandlinger i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge
|
Denne innførselen er lisensiert under en brukslisens. Alle innførsler i TEORA er beskyttet av opphavsrett.
|
|
