|
Denne identifikatoren kan du bruke til å sitere eller lenke til denne innførselen:
http://hdl.handle.net/2282/1153
|
| Tittel: | ”Dette er et hjem” - og ingen er konge eller slave her… En studie om relasjonene mellom ungdom og voksne på en barnevernsinstitusjon. |
| Forfattere: | Aasmundsen, Turid |
| Dato: | 2011 |
| Sammendrag: | Tittel
”Dette er et hjem” – og ingen er konge eller slave her…
En studie om relasjonene mellom ungdom og voksne på en barnevernsinstitusjon.
Bakgrunn for valg av tema
Temaet i studien er på relasjonene mellom ungdom og voksne på en barnevernsinstitusjon.
Valget av temaet relasjoner hadde utspring i at jeg ønsket å finne frem til kjennetegn på en god
relasjon i en tid der kvalitet i barnevernet i økende grad er knyttet til evidensbasert kunnskap og
tiltaksprogram. På en barnevernsinstitusjon arbeider de ansatte i et spenningsfelt mellom kontroll
og hjelp, og dette gjorde det interessant å se nærmere på hva som skal til for å utvikle gode
relasjoner. Jeg har vært opptatt av å belyse og få frem hva noen ungdommer og ansatte på en
institusjon mener ligger i gode relasjoner, hva de ser som fundament og kjennetegn for disse. I
tillegg har jeg søkt deres syn på hva de tenker kan være med å gjøre relasjonsarbeid vanskelig og
hvilken betydning de mener relasjoner har for ungdoms behandling og fremtid.
Problemstilling
Studiens problemstilling er:
Hva kjennetegner den gode relasjonen mellom ungdom og ansatte på en
barnevernsinstitusjon?
Kontekst
Konteksten for studien er en barnevernsinstitusjon som har i oppgave å rehabilitere ungdom med
rus- og atferdsproblemer. Institusjonen er fasebygget og de ansatte arbeider etter
medleverordning. Institusjonene drives som et kollektiv, og har en klar ideologi som bygger på
kollektivtanken, bo- og levefellesskap og de terapeutiske samfunn.
Teoretisk ramme
Oppgaven tar utgangspunkt i at relasjoner mellom ungdom og ansatte er basert på en
anerkjennende holdning og gjensidig påvirkning. I tillegg belyses det hvor viktig det er for
voksne på kollektivet å gjøre bruk av kritisk refleksjon, kunne utøve godt skjønn og opptre
profesjonelt imøtekommende, for å legge til rette for og ivareta relasjonene og relasjonenes
betydning.
Metode
Studien har en kvalitativ design som består av semistrukturerte intervjuer. Jeg har intervjuet fire
ungdommer og fire ansatte ved institusjonen for å få frem begge informantgruppenes stemmer.
Funnene er presentert og drøftet under fem hovedanalysekategorier. Disse er ”Likeverd og anerkjennelse”, ”Kontinuitet og fellesskap”, ”Profesjonell imøtekommenhet”, ”Noen
utfordringer” og ”Relasjoners betydning ”.
Resultater
Under kategorien ”Likeverd og anerkjennelse” ligger at alle informantene mener en
anerkjennende holdning og likeverd må ligge til grunn for gode relasjoner. Andre verdier
informantene fremhever er gjensidig respekt, ærlighet, tillit, og forståelse. Samtidig ses det viktig
med engasjerte voksne som gir trygghet, men som også lar seg berøre.
Under ”Kontinuitet og fellesskap” fremkommer et annet overordnet funn; tilgjengeligheten
ungdom har til voksne. Både ungdommene og de ansatte vektlegger medleverordningen som den
kanskje viktigste grunnleggende faktor til de gode relasjonene. Flere av ungdommene mener at
kollektivet er mer som et hjem, enn en institusjon. I det ligger blant annet at det er nære
relasjoner mellom ungdom og voksne, de samarbeider om arbeid og aktiviteter og har felles
regler. Ungdommene setter pris på å bli inkludert, og mener det er med og styrker selvfølelsen.
De voksne mener at ved å stille forventninger til ungdommene lærer de nye ferdigheter, opplever
å mestre og får tilknytning til fellesskapet. De mener også at ungdommene skjønner at de bryr
seg, når de setter grenser for dem. Men det gjelder at voksne ”gjør ting riktig”.
Ungdommene mener at kollektivet gjennom de voksnes væremåte fungerer som en god
utviklings- og læringsarena. Viktig læring er blant annet å lære å samhandle med andre på
aksepterte måter. De ulike samlingene det legges opp til i hverdagen, fremheves både i forhold til
å kunne gi og ta imot tilbakemeldinger.
Kategorien ”Egnethet og profesjonell imøtekommenhet” favner blant annet at de voksne mener
relasjonene må være profesjonelle, av type hjelpende relasjoner. Det vil si at relasjonene ikke må
bli private, selv om de i stor grad er personlige. De må dessuten ha et mål. Et mål er at
ungdommene må hjelpes på måter som gjør dem i stand til å hjelpe seg selv. Et annet mål er at
ungdom skal inkluderes i så stor grad som mulig i egne planer og eget liv. Det å ha ”sosiale
antenner” gjør at ansatte møter ungdom med åpent sinn og ikke går for tett på ungdom i starten.
Selv om relasjonene er profesjonelle, har flere voksne kontakt med ungdommer etter at de har
flyttet ut fra kollektivet.
Av forhold som på ulike måter kan være med å gjøre relasjoner vanskelig eller som kan ses å
utgjøre ”Noen utfordringer”, er blant annet ungdoms historie, uærlighet, ulike rettigheter og
gjeldende lovverk.
Når det gjelder ”Relasjoners betydning” mener ungdommene at relasjonene de har til de voksne
har mye å si for trivselen på stedet og for behandlingen deres. De fleste vokseninformantene
heller mot at mestring og relasjoner til stedet er viktigere enn selve relasjonene til de enkelte voksne. |
| Nøkkelord: | Barnevern
Instittusjon
Relasjoner |
| Forlag: | Høgskolen i Telemark |
| Dokumenttype: | Master thesis |
| URI: | http://hdl.handle.net/2282/1153 |
| Vises i samlingene: | Mastergradsavhandlinger i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge
|
Denne innførselen er lisensiert under en brukslisens. Alle innførsler i TEORA er beskyttet av opphavsrett.
|
|
