|
Denne identifikatoren kan du bruke til å sitere eller lenke til denne innførselen:
http://hdl.handle.net/2282/1150
|
| Tittel: | Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med pålegg om fysiske utbedringer i Vallaråi, Seljord i Telemark |
| Forfattere: | Heggenes, Jan
Bergan, Frode
Lydersen, Espen |
| Dato: | 15-Dec-2011 |
| Sammendrag: | Den 1,2 km lange Vallaråi, innløp Seljordsvatn i Seljord kommune, har et sterkt
modifisert elveleie og vannførings- og temperaturregime, hovedsakelig som følge av
reguleringsinngrep, bl.a. betydelig grad av effektkjøring. Elva har en lokal bestand av
ørret og (stor)ørret fra Seljordsvatnet som bruker elva som gyteområde. For å vurdere
konsekvenser av reguleringsinngrepene og foreslå retningslinjer for framtidige habitat
tiltak, ble det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i 2008-2010. Gytebestand av
ørret ble systematisk registrert vha. dykking, tetthet og sammensetning av fisk estimert
ved elektrofiske på 7 utvalgte stasjoner, og vanntemperatur logget oppstrøms, nedstrøms
og i kraftverket. Dykking i perioden september-november 2008-2010 registrerte 10-40 stør ørret (≥ ca 1
kg) på gyteplassene, med betydelige årlige variasjoner. Den mest aktive gyteperioden var
i slutten av oktober. Med noen forutsetninger antyder dette en storørretbestand på 50-100
individer. Gyteområdene var de samme fra år til år. Gyteområder er neppe en
begrensende produksjonsfaktor. Ved lave vannføringer om vinteren kan deler av
gyteområder bli tørrlagt.
Beregning av bestandstettheter av ungfisk basert på elektrofiske, viste at ørret er
dominerende fiskeart (73 % ), men med stort innslag av ørekyte (24 %). Stingsild og
bekkeniøye forkommer i lavere antall. Ørekyte er en innført art, sannsynligvis samtidig
med eller i etterkant av reguleringen. Ørekyte konkurrerer med ørret om mat og plass.
Det er store forskjeller i fisketetthet på undersøkt elvestrekning, i hovedsak pga ulike
habitatforhold. Det ble også påvist store forskjeller i fisketetthet mellom år. Elektrofisket
viser en moderat, men varierende tetthet av ørret unger på i gjennomsnitt 32-65 unger per
100m2. Veksten til ørreten på elv er moderat og trolig redusert pga. kaldere vann som
følge av reguleringen. Det er ingen indikasjoner på rekrutteringssvikt for ørret, men den
kan være redusert som følge av økt dødelighet pga effektkjøringen og mulig økt
konkurranse med ørekyte. Tiltak for å bedre oppvekstforholdene for ørret må unngå å favorisere ørekyte og unngå å
bidra til større dødelighet som følge av stranding. Aktuelle tiltak er å gjøre strandlinjene
mindre rettlinjede og med mer grovt substrat. Det kan også gjennomføres forsiktig
senkning av mindre oppvekstområdene som tørrlegges i elveleiet på lav vannføring.
Tiltak for å øke veksthastighet til ørretungene vil innebære å heve vanntemperaturen i
vekstsesongen. Dette vil i så fall måtte medføre endret manøvrering av vannføring og
dermed temperatur. |
| Nøkkelord: | effektkjøring
ørret
tetthet
gytefisk
tiltak
Seljord
Telemark |
| Dokumenttype: | Research report |
| URI: | http://hdl.handle.net/2282/1150 |
| ISBN: | 978-82-7206-327-5 |
| Vises i samlingene: | Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag
HiT skrift
|
Denne innførselen er lisensiert under en brukslisens. Alle innførsler i TEORA er beskyttet av opphavsrett.
|
|
