|
Denne identifikatoren kan du bruke til å sitere eller lenke til denne innførselen:
http://hdl.handle.net/2282/1149
|
| Tittel: | Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark. Del 2, 7. klassetrinn |
| Forfattere: | Oellingrath, Inger Margaret
Svendsen, Martin Veel
Fjørtoft, Ingunn
Hestetun, Ingebjørg |
| Dato: | 29-Nov-2011 |
| Sammendrag: | Hovedmålet med prosjektet er å øke kunnskapen om fysisk aktivitet og kostholdsvaner hos
barn med ulik sosial bakgrunn i grunnskolen i Telemark. Prosjektet har til nå bestått av to
tverrsnittstudier: på 4. klassetrinn i 2007 og på 7. klassetrinn i 2010. I tillegg til data om
kosthold, fysisk aktivitet, inaktivitet (skjermaktiviteter og annen stillesittende atferd),
kroppsmasseindeks (KMI) og bakgrunn, inneholder studien på 7. trinn også objektiv
registrering av fysisk aktivitet og informasjon om barnas psykiske helse. I denne rapporten
presenteres utvalgte resultater som viser situasjonen på 7. trinn og utviklingstrender fra 4. til
7. trinn basert på tverrsnittsdata på de to tidspunktene.
Henholdsvis 65 og 53 skoler med barnetrinn (1.-7. trinn) i Telemark var med i studien våren
2007 og våren 2010. I alt deltok 1045 (2007) og 1094 (2010) familier. Oppslutningen var på
henholdsvis 71 og 73 % av de inviterte på de to tidspunktene. Totalt deltok 724 av barna på
begge tidspunktene. Spørreskjemaer ble distribuert og samlet inn av kontaktlærer. Barna ble
veid og målt av helsesøster. Objektive målinger av fysisk aktivitet med akselerometer ble
utført på et underutvalg bestående av 240 barn med 174 godkjente målinger.
Barnas kosthold og måltidsvaner på 7. trinn hadde endret seg lite siden 4. trinn. Omlag 30 %
av barna spiste ikke frukt daglig og ca 50 % spiste ikke grønnsaker hver dag. I overkant av
20 % av barna spiste ikke grove kornprodukter daglig. Bare et lite mindretall (7 %), nådde
opp på et nivå tilsvarende Helsedirektoratets anbefaling om ”5 om dagen”, i følge foresattes
rapportering av daglig frukt- og grønnsakinntak. Særlig var det få som spiste anbefalt mengde
grønnsaker. Jevnt over spiste og drakk jentene mer i tråd med offisielle anbefalinger enn
guttene. Bortsett fra det lave inntaket av frukt og grønnsaker var kostholdet bra for de fleste
barna. Et flertall hadde gode måltidsvaner og spiste relativt sjelden sukkerholdige produkter.
I alt 60 % av elevene, 73 % av guttene og 51 % av jentene, i underutvalget for objektive
målinger av fysisk aktivitet tilfredsstilte de offisielle anbefalingene om minimum 1 times
fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet daglig. Elevene var mer aktive i helgene enn på
ukedager. I følge de foresattes rapportering var guttene også mer fysisk aktive enn jentene
utenom skoletid. Det ble funnet en økning fra 4. trinn til 7. trinn i andelen barn som var fysisk
aktive på fritida. Dette er en positiv tendens som en ikke ser på landsbasis. Inaktiviteten hadde
imidlertid også økt noe sammenlignet med 4. trinn. I alt 46 % av elevene på 7. trinn var
inaktive 4 timer eller mer pr. dag utenom skoletid, og guttene var mer inaktive enn jentene.
PC-bruken var betydelig høyere på 7. enn på 4. trinn.
Andelen barn med overvekt var 16 % på 4. trinn og 15 % på 7. trinn, mens andelen med
fedme var 4 % på 4. trinn og 3 % på 7. trinn. Nedgangen i overvekt og fedme fra 4. til 7. trinn
skyldtes en lavere andel jenter med overvekt og fedme på 7. trinn. Andelen gutter med
overvekt og fedme var den samme på begge klassetrinnene. Sammenlignet med tall for landet
som helhet tyder resultatene på en noe høyere andel barn med overvekt og fedme i denne
aldersgruppa i Telemark enn landsgjennomsnittet. På landsbasis er det flere jenter enn gutter
med overvekt og fedme mens det i dette utvalget i Telemark ser ut til å være motsatt.
Normalvektige barn i undersøkelsen var i følge de foresattes rapportering generelt mer fysisk
aktive på fritida enn barn med overvekt og fedme. Til tross for dette, barn med overvekt og
fedme gikk like ofte som normalvektige til eller fra skolen og like mange svarte at de ”blir
svett i friminuttene de fleste dager”. Dette indikerer at normalvektige barn er mer fysisk
3
aktive enn overvektige barn på fritida, men i tilknytning til fysisk aktivitet i skolen synes ikke
vekt å være utslagsgivende for aktivitetsmengde eller nivå.
Forskjellene mellom KMI-klasser (normalvekt, overvekt og fedme) var små for de valgte
kostholdsindikatorene. Barn med overvekt og fedme spiste noe sjeldnere grønnsaker og
frokost, men noe oftere frukt enn barn i normalvektsgruppa. Andelen barn som drakk brus og
spiste godteri oftere enn fire ganger i uka, og som drakk helmelk daglig, var lavest i
fedmegruppa.
De fleste barna som deltok i undersøkelsen hadde god psykisk helse og et positivt selvbilde.
Overvekt og fedme så ut til å øke risikoen for psykiske lidelser og dårlig selvbilde hos noen,
men også blant barn med overvekt eller fedme hadde de fleste god psykisk helse. Jentene
hadde et mer negativt selvbilde enn guttene. Hele 23 % av jentene og 19 % av guttene på 7.
trinn svarte at de prøver å slanke seg. Dette er høyere tall enn på landsbasis i 2005 for begge
kjønn.
Det ble funnet sammenheng mellom mødrenes utdanningsnivå og barnas kosthold, daglig
inaktivitet, KMI-klasse og psykiske helse. Inntaket av frukt, grønnsaker, grovbrød og frokost
var lavest i de laveste utdanningsgruppene. Andelen barn med overvekt og fedme og andelen
barn med psykiske problemer var også størst her. Forskjellene var mindre når det gjaldt daglig
fysisk aktivitet. Mors utdanningsnivå forklarer bare en liten del av de forskjellene en ser i de
undersøkte variablene. Forskjellene mellom individer innenfor hver utdanningsgruppe var
også vesentlig større enn forskjellen mellom gruppene.
Resultatene viser at det fortsatt er et behov for råd og veiledning om kosthold og fysisk
aktivitet til barn og foresatte og at det kan være nødvendig med tiltak som kan bidra til å jevne
ut sosiale ulikheter og kjønnsforskjeller. Her vil skolehelsetjenesten kunne spille en
nøkkelrolle og skolen være en nøytral og viktig arena.
Hovedutfordringen for kostholdet vil være å øke inntaket av grønnsaker. Tiltak for å øke
fysikk aktivitet bør styrkes og følges opp for å øke elevenes, og særlig jentenes, fysiske
aktivitet i henhold til anbefalingene. I arbeid med overvekt- og fedmeproblematikk blant barn
vil det være viktig å ha et fokus på selvbilde og psykisk helse.
Denne rapporten vil bli fulgt opp med analyser av longitudinelle data (informasjon om de
barna som deltok på begge klassetrinn). Det er gitt tillatelse fra NSD til å oppbevare dataene
og kodene fram til 2025. Dette gir muligheter for ytterligere gjentak og oppfølging av studien. |
| Nøkkelord: | kosthold
matvaner
barn
Telemark
vekt
overvekt |
| Dokumenttype: | Research report |
| URI: | http://hdl.handle.net/2282/1149 |
| ISBN: | 978-82-7206-332-9 |
| Vises i samlingene: | Ernæring
Institutt for lærerutdanningsfag
Institutt for helsefag
HiT skrift
|
Denne innførselen er lisensiert under en brukslisens. Alle innførsler i TEORA er beskyttet av opphavsrett.
|
|
