|
Please use this identifier to cite or link to this item:
http://hdl.handle.net/2282/1126
|
| Title: | Kjennetegn ved langtidssykemeldte personer som kommer tilbake i yrkesaktivitet etter arbeidsrettet rehabilitering |
| Authors: | Øyeflaten, Irene |
| Issue Date: | 7-Jul-2011 |
| Abstract: | Hensikten med denne studien var å undersøke om mestring, helseplager, sykdomsforståelse
og smerte-relatert frykt hos 135 langtidssykmeldte forsøkspersoner ( x 10.5 mnd. sykmeldt
ved inntak), hadde betydning for tilbakegang til yrkesaktivitet etter 4 ukers
rehabiliteringsopphold ved Attføringssenteret i Rauland (AiR). Forsøkspersonene svarte på
ulike instrumenter fra et spørreskjema før opphold, ved hjemreise og etter 1 år. Svar fra
spørreskjemaet ble koblet til demografiske opplysninger fra AiR sin pasientjournal og
egenrapportert jobbstatus etter 3 måneder og etter 1 år.
Forsøkspersonene rapporterte initialt mer subjektive helseplager og mindre aktiv mestringsstil
enn personer fra et ”normalmateriale” de ble sammenlignet med. Det var stor grad av
komorbiditet, i gjennomsnitt rapporterte hver forsøksperson 12 helseplager. Tretthet var
hyppigste plage og ble rapportert av 84 % av forsøkspersonene. Hele 68 % betraktet stress
som årsak til plagene sine. Flere kvinner enn menn betraktet familieproblemer, bekymring og
egen følelsesmessig tilstand som årsak til sine plager.
60 % av de langtidssykmeldte forsøkspersonene var tilbake i yrkesaktivitet etter 3 måneder.
Etter 1 år hadde andelen tilbake i yrkesaktivitet økt til 70 %. Smerte-relatert frykt for arbeid,
”pseudonevrologiske plager” (tretthet, depresjon, svimmelhet o.l.) og lav grad av
instrumentell mestring (aktiv mestringsstil) var prediktorer for å ikke være tilbake i
yrkesaktivitet etter 3 måneder, etter å ha justert for kjønn, alder og alle faktorer i modellen
som var signifikante i første del av analysen. Etter 1 år var frykt for arbeid fortsatt viktigste
prediktor for fravær, men også høy grad av instrumentell mestring var blitt risikofaktor.
Subjektive helseplager, sykdomsforståelse sammen med alder og år på skole forklarte hele
48 % av variansen i frykt for arbeid. Skåre på subjektive helseplager endret seg statistisk
signifikant fra pretest til posttest, og resultatet holdt seg etter 1 år. Det var tilsvarende
endringer i sykdomsforståelse og frykt for fysisk aktivitet. Mestringsstil og frykt for arbeid
endret seg imidlertid ikke fra pretest til posttest, men endret seg signifikant etter 1 år. Selv om
disse endringene ikke skjedde i løpet av rehabiliteringsoppholdet kan dette likevel være
forårsaket av prosesser igangsatt under oppholdet. Funnene peker på at rehabilitering bør
rettes både mot subjektive helseplager og mot komplekse psykososiale forhold, spesielt de
kognitive mekanismer som ligger under frykten for å vende tilbake til arbeid. |
| Keywords: | Attføring
Rehabilitering
Langtidssykemeldte |
| Document type: | Master thesis |
| URI: | http://hdl.handle.net/2282/1126 |
| Appears in Collections: | Hovudfag- og Masteroppgåver
|
This item is protected by a usage licens. All items in TEORA are protected by copyright.
|
|
