<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss xmlns:taxo="http://purl.org/rss/1.0/modules/taxonomy/" xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" version="2.0">
  <channel>
    <title>TEORA Collection: Mastergradsavhandlinger i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge</title>
    <link>http://hdl.handle.net/2282/836</link>
    <description />
    <textInput>
      <title>The Collection's search engine</title>
      <description>Search the Channel</description>
      <name>search</name>
      <link>http://teora.hit.no/dspace/simple-search</link>
    </textInput>
    <item>
      <title>Gjennom tykt og tynt – En studie av foreldreskapets betydning for barn og unges overvektshistorie</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/1245</link>
      <description>Title: Gjennom tykt og tynt – En studie av foreldreskapets betydning for barn og unges overvektshistorie
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Helgesen, Anders; Mostert, Liv
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Denne oppgaven er et resultat av en felles interesse for temaet: overvekt blant barn og unge.&#xD;
Motivasjonen bak prosjektet var et behov for kunnskap om hvilke prosesser som kunne bidra&#xD;
til endring av en overvektig livsstil. Vi fikk tilgang til tre informanter, foreldre av tidligere&#xD;
overvektige barn, som hadde deltatt i et overvektsprosjekt der målet var å forsøke å redusere&#xD;
barnets overvekt. Kvalitativt forskningsintervju ble vår utvalgte metode. Ved bruk av denne&#xD;
metoden håpet vi å få en dypere forståelse av foreldrenes opplevelse og erfaringer med å ha et&#xD;
overvektig barn. Vi utformet en semistrukturert intervjuguide med en hovedproblemstilling&#xD;
som ble som følger:&#xD;
Hvordan fremmer/hemmer ulike forhold ved foreldreskapet opprettholdelsen av en&#xD;
overvektig livsstil hos barn og unge?&#xD;
For å få innblikk i flere prosesser og synliggjøre strukturen i arbeidet valgte vi å utforme tre&#xD;
underspørsmål. Disse spørsmålene tok for seg forholdene oppdragelse, mat og endring og ble&#xD;
styrende for oppgavens utforming.&#xD;
Resultater og konklusjoner: overvekt blant barn og unge er et komplekst tema, som ikke har&#xD;
noen entydig konklusjon. Arbeidet med denne masteravhandlingen gav oss en dypere&#xD;
forståelse for hvordan foreldre av overvektige barn opplever sin situasjon som oppdrager. Vi&#xD;
fikk også innblikk i hvilke forhold som kan bidra til å opprettholde et fedmefremkallende&#xD;
miljø i hjemmet og hvilke prosesser som kan bidra til å endre usunne livstilsvaner. To&#xD;
hovedfunn fremstod som særdeles interessante. Det ene var foreldrenes opplevelse av&#xD;
ambivalens i forhold til sitt barns overvekt. Denne ambivalensen bestod i å ønske endring for&#xD;
barnet, kontra en frykt for å påføre barnet ytterligere påkjenninger slik som et negativt&#xD;
selvbilde og dårlig selvtillit. Det andre funnet som fremkom som interessant var at&#xD;
overvektige barn ønsket endring og selv tok initiativ til dette. Selv om foreldrene la til rette for en endringsprosess utsprang initiativet fra barnet selv.</description>
      <pubDate>Sat, 29 Oct 2011 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Emo som ungdomssubkultur - «Never judge a book by its cover»</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/1243</link>
      <description>Title: Emo som ungdomssubkultur - «Never judge a book by its cover»
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Lund, Anne Grete
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Denne avhandlingen ser på hvordan ungdomssubkulturen «Emo» kan forstås i en lokal kontekst. Avhandlingen er en kvalitativ feltarbeidsstudie basert på aktiv bruk av snøballmetoden hvor jeg har vektlagt data jeg fikk i samtaler med nøkkelinformanter både utenfor og innenfor miljøet.&#xD;
Problemstillingen min består av to spørsmål:&#xD;
1) I hvilken grad kan reproduksjonen av det ungdomskulturelle uttrykket «Emo» lokalt forstås med referanse til Erving Goffmans begrep «stigma» og Howard Beckers begrep om «stempling»?&#xD;
2) Og i forlengelse av dette; hvilke samspill kan vi se mellom hvordan ungdomsidentiteten «Emo» oppfattes av unge som ser den utenfra og unge som identifiserer seg med uttrykket?&#xD;
Sammen med blant annet teori om subkultur, ungdomskultur og identitet, utgjør Erving Goffman og Howard Becker det teoretiske hovedverktøyet.&#xD;
Det første kapittelet hvor jeg presenterer min etnografi handler om «Emo» sett utenfra. Hva tenker og mener «sossene» rundt fenomenet «Emo»? Her blir avviksbegrepene stigma og stempling mye brukt i drøftingen av de utsagn og påstander som «sossene» forteller rundt Emo-miljøet.&#xD;
Det andre kapittelet med etnografi handler om «Emo» opplevd fra innsiden. Hva er motivet for at noen velger dette uttrykket? Hvordan oppleves det å være «Emo» i ulike kontekster? Hvordan fungerer miljøet på innsiden? Her blir også stigma og stemplingsbegrepene drøftet.&#xD;
I dette kapittelet er det også gjort forsøk på å se hvorvidt det er dissens mellom de påstander/utsagn som kom fra «sossene» på utsiden opp mot det «Emo» forteller fra innsiden.</description>
      <pubDate>Sat, 29 Oct 2011 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Frafall i videregående skole : En studie basert på elevtjenestens syn på frafall</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/1242</link>
      <description>Title: Frafall i videregående skole : En studie basert på elevtjenestens syn på frafall
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Andresen, Hanna; Tangen, Ruth-Marit
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Frafall i videregående skole er en vår tids største skolepolitiske utfordringer. Foruten det samfunnsøkonomiske perspektivet, er det et alvor i at så mange som 1/3 ikke fullfører videregående skole. Med en så stor del av ungdomskullet på utsiden kan man se konturene av en fremtidig ”underklasse”, med de konsekvensene det vil kunne få. På kort sikt vil ungdom som faller ut av videregående skole risikere å bli marginalisert ved å ikke tilhøre det miljøet som ”alle” er en del av. På lengre sikt risikerer man reduserte muligheter i arbeidslivet, dermed dårligere økonomiske forutsetninger og større statistisk sannsynlighet for å ende som trygdemottaker.&#xD;
Frafall i videregående skole er satt på den politiske dagsorden og det er mye fokus på frafall og frafallstall i media også. Kunnskapsminister (Kristin Halvorsen) har uttalt at hun vil ”snu hver stein” i både ungdomsskolen og videregående for å finne gode løsninger. Hun varsler også økt satsning på yrkesfaglig utdanning.&#xD;
Oppgavens problemstilling som er todelt, lyder som følger:&#xD;
1. Hva vet vi om frafall i videregående?&#xD;
2. Hvordan forstår elevtjenesten frafall i skolen?&#xD;
Den første delen av problemstillingen besvares gjennom en kunnskapsstatus, der vi ser på eksisterende forskning, hovedsakelig norsk litteratur.&#xD;
Neste del besvares ved svarene vi har fått av informantene i undersøkelsen.&#xD;
Dette er en kvalitativ studie, som tar utgangspunkt i intervjuer med representanter fra elevtjenesten fra videregående skoler fra Telemark og Vestfold. Vi har vært i kontakt med helsesøstre, rådgivere og representanter fra pp-tjenesten. Vi har valgt å henvende oss til disse profesjonene med bakgrunn i at vi tenkte at de ville sitte på unik erfaringsbasert kunnskap om frafallsutsatte elever. Da disse representantene er litt på utsiden av skolen og livet i klasserommet, men allikevel representerer skolens støttesystem, tenkte vi det ville bringe inn et interessant perspektiv å høre deres erfaringer.Studiens resultater bekrefter mye av det tidligere forskning har vist. Tiltross for at likhetstanken ligger til grunn for norsk skole, så reproduseres sosial ulikhet. Dette får konsekvenser for individer i skolen, som ikke passer inn i skolen slik den er i dag.&#xD;
Elevtjenesten ser tydelig at elever som har problemer utenfor skolen ikke kan skilles av med det livet eleven har i skolen. Slik vi tolker svarene, ser vi at skolen ikke opplever å ha plass til eller ressurser for alle som har ”rett” til å gå på skolen. Elevtjenesten ser tydelig at utfordringer eleven sliter med mange ganger kan tas hånd om innenfor skolen, nettopp fordi elevtjenesten er der, med sine tjenester og tilbud. En utfordring er imidlertid at hjelpetjenestene ofte er avhengig av å ønskes inn, enten av eleven selv, eller ressurspersoner rundt eleven, for eksempel læreren.&#xD;
En annen utfordring er at tjenestene i skolen er personavhengig, og det finnes lite strukturelle føringer for hvordan en avdekker elever i risikosonen, og hvordan en følger opp elever og evaluerer tiltak som er iverksatt.&#xD;
Representantene fra elevtjenesten vi har snakket med, representerer ulike profesjoner med ulikt ståsted. De har også ulike innfallsvinkler til hva som kan minske frafallstallene i norsk videregående skole. Men de to hovedinntrykkene vi sitter igjen med, er at det må jobbes mer med flere ting på en gang innenfor skolesystemet; skolens mandat kan ikke bare være opplæring, det må også være rom for å jobbe ”sidelengs”. Mange elever sliter med livet utenfor skolen, og også kanskje med å henge med faglig i skolen, og begge deler må de kunne få hjelp til å takle, skal de bli i skolen. Det andre inntrykket er at skolens innhold bør endres, og kanskje avteoretiseres i noen grad og innenfor noen linjer for å kunne favne alle de som har en lovfestet rett til å gå der.</description>
      <pubDate>Sat, 29 Oct 2011 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>En studie av kulturell tilhørighet hos enslige mindreårige flyktninger i omsorgssituasjon</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/1160</link>
      <description>Title: En studie av kulturell tilhørighet hos enslige mindreårige flyktninger i omsorgssituasjon
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Sparre, Anne Jeanette; Dolven, Henriette Haffalden
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Denne oppgaven er et resultat av en interesse for enslige mindreårige og deres omsorgssituasjon i Norge. Temaet vi har skrevet om handler om den kulturelle tilhørigheten disse barna har og hvordan de har mulighet til å videreføre relasjonen til hjemland og familie, samtidig som de tilpasser seg det norske samfunn og skaper en ny tilhørighet. Fokuset vårt har vært omsorgen for de mindreårige og hvordan omsorgspersoner tilrettelegger, veileder og støtter barna i deres utvikling mot å bli aktivt deltagende samfunnsborgere i Norge. Vi har intervjuet voksne omsorgspersoner i omsorgsboliger og fosterhjem, og har deres subjektive erfaringer fra disse omsorgsplasseringene. Problemstillingen vår er som følger:&#xD;
”På hvilken måte kommer barnas kulturelle tilhørighet til uttrykk i omsorgsarbeid med enslige mindreårige?”&#xD;
Vi valgte temaene tilhørighet og integrering, kontakten med jevnaldrende, voksen-barn relasjon, transnasjonale relasjoner og religion. Disse temaene ble valgt ut på bakgrunn av egen interesse, forforståelse og via funn i intervjuprosessen. For å innhente datamaterialet har vi brukt kvalitativ metode, i form av intervju. Intervjuene har vært delvis strukturerte, ved at vi har hatt noen temaer vi forholdt oss til, men samtidig åpnet for andre relevante temaer som kom opp under intervjuene.&#xD;
Materialet vi har fått har vært variert og innholdsrikt. Det har gitt bakgrunn for å si noe om hvordan situasjonen er i de boligene og hjemmene vi intervjuet. I denne oppgaven har vi ikke kommet med noen klare konklusjoner, fordi utvalget vårt er lite og ikke kan generaliseres til andre tilsvarende omsorgstiltak for enslige mindreårige flyktninger. Vi har likevel innsamlet datamateriale vi mener er interessante og overførbare til dette omsorgsarbeidet, blant annet viktigheten av jevnalderrelasjoner, og fokuset det hadde i boligene og i fosterhjemmene. Det oppfattes som en viktig del av barnas integreringsprosess, samtidig som det av omsorgspersonene opplevdes som vanskelig både i forhold til skole og fritid. Språkvansker, kulturforskjeller og prioriteringer fra de mindreårige og andre jevnaldrende, er temaer som påvirker denne kontakten.&#xD;
Bruk av metoden Flex-ID er og et funn vi mener barna i boligene har godt utbytte av. Det opplevdes av omsorgspersonene som et tiltak som gir barna en bevissthet og en trygghet i det å være enslig mindreårig, hvilke ressurser og vanskeligheter det innebærer og at det er flere som er i samme situasjon. Tiltaket virker for oss til å være noe alle enslige mindreårige kan ha utbytte av. I vår studie er dette et tiltak som bare tilbys barna i omsorgsboliger. De to plasseringsalternativene har ulike ressurser, kompetanse og fokus. Fokuset på selvstendighet er blant annet et fokus som vi opplevde var forskjellig. Alder, omsorgsbehov og omsorgspersonenes ulike roller i boliger og fosterhjem, er temaer vi opplevde som grunner til forskjellen i selvstendighetsfokuset. Plasseringene fokuserer likevel på mye av det samme slik som forutsigbarhet, stabilitet, tilgjengelighet, identitet og integrering. Og sist men ikke minst fokuset på trygghet og omsorg. Fremgangsmåte, tanken bak fokuset og metoder er likevel ulike. Derfor er det grunn til å anta at en plassering kan passe et barn bedre enn et annet, avhengig av det enkelte barns behov.</description>
      <pubDate>Fri, 29 Oct 2010 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
  </channel>
</rss>

