http://hdl.handle.net/2282/251 Search the Channel search http://teora.hit.no/dspace/simple-search http://hdl.handle.net/2282/1326 Title: Nyutdannede pedagogiske lederes mestring og appropriering av barnehagens kulturelle redskaper En kvalitativ studie av nyutdannede førskolelæreres kompetansebygging det første året i yrket <br/> <br/>Authors: Ødegård, Elin <br/> <br/>Abstract: The topic of this doctoral thesis is to study newly qualified pedagogical leaders` competence building. To frame the concept competence, I have been inspired by sociocultural theory (Bakhtin, 2005; Säljö, 2001, 2006; Vygotskij & Kozulin, 2001; Wertsch, 1991, 1998), and I have used the concepts mastery, appropriation and cultural tools. My research question is: How do newly qualified kindergarten teachers master and appropriate the cultural tools in kindergarten? I have used various methods in my ethnographically inspired research (Creswell, 2007; Lincoln, 2008; Merriam, 2009; Yin, 2009). Five newly qualified kindergarten teachers, their heads, and their three local mentors have been studied for one year. I have observed and interviewed the newly qualified pedagogical leaders, have interviewed their heads and their mentors several times in focus groups, and have analysed documents from their kindergartens. How newly qualified pedagogical leaders master and appropriate the cultural tools in kindergartens has been analysed from four different perspectives; a process perspective, a relational perspective, a contextual perspective and a perspective on leadership. The main results are: * The mastering and the appropriation of cultural tools among newly qualified pedagogical leaders depend on how accessible the concrete and institutional cultural tools of the kindergarten are made in the context. * The newly qualified pedagogical leaders master and appropriate the cultural tools of the kindergarten in diverse ways, depending on which individual tools they possess and to which extent they are given possibilities to put them to use. * The newly qualified pedagogical leaders are challenged on leadership issues in a context with contradictory, indistinct and vague discourses. The results from my research may inspire development and changes in the education of kindergarten teachers and in the daily work in kindergarten and it may also inspire more research in the field. Wed, 16 Nov 2011 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/1325 Title: Veiledning av nyutdannede førskolelærere. Hvilke forventninger til veiledning av nyutdannede førskolelærere gir veiledere uttrykk for? <br/> <br/>Authors: Ødegård, Elin <br/> <br/>Abstract: The research question in the dissertation is: "What expectations to mentoring of recently qualified pre-school teachers do the mentors express? ". The question has been put into a social, theoretical and an empiric perspective. The social perspective in the dissertation has its basis in a departmental report, St. melding 16 (2001 - 2002): " The Quality reform- a new plan for teacher education - diverse - demanding - relevant", which emphasizes mentoring as a method for improving higher education in Norway. A result of St. meld. 16 was the initiation of " The enterprise mentoring of recently qualified teachers in kindergarten and schools", which has been initiated and financed by the department of education and research with the intention to hand recently qualified teachers in the first year of their career. The department also emphasizes systematical mentoring of the recently qualified with the intention of improving the relationship between the practice and the educational institutions. The theoretical perspective of the research is inspired by constructivist researchers like Søndergaard (1996) and Sundli (2001).The theory part debates social-constructivism. Various strategies and methods of mentoring that have characterised the education of mentors are presented as basis for the empiric research. Strategies are presented and discussed and the terms discourse, language, power and the creation of opinions are presented and debated and then used as tools of analysis in the conclusion. The empiric research was carried out in the spring of 2004 in three different counties. Three groups totalling 13 persons participated. The metod used is qualitative focus interview. The results show that the mentors distinguish between mentoring of personell in kindergarten and mentoring of recently qualified in particular. When mentoring personell in kindergarten they build their statements on rhetoric, claiming that mentoring leads to development and learning. When the mentors talk about mentoring of recently qualified pre- school teachers they paint a picture that the recently qualified need help and support during the difficult transition between education and work. The mentors express a cognitive and individual tradition when talking about mentoring of recently qualified. The mentors are only to some extent thinking of the recently qualified as a resource for development in the kindergarten. The picture of the recently qualified pre-school teacher as being in need of help is what distinctly appears in my research of mentoring. Wed, 29 Oct 2003 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/1324 Title: Vurdering - avgjørende for at elevene skal lære <br/> <br/>Authors: Bunting, Mette; Wåle, Åshild Viken Sat, 29 Oct 2011 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/1323 Title: Læringsstrategier, privat praksis eller felles sak? En etnografisk case-studie av en skole, en leder og en kommune <br/> <br/>Authors: Bunting, Mette <br/> <br/>Abstract: Problemområde: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvilken oppfølging og ansvarliggjøring ledelsen ved en skole utøver ved innføring av læringsstrategier, og hvilken praksis dette fører til i skolens personale. Problemstillingen er todelt, og uttrykker følgende: Hvordan bidrar skoleledelse til en felles forståelse og praksis i utvikling av elevenes læringsstrategier? Hvilken betydning har ansvarliggjøring av skolen og det enkelte lærerteam for endring og utvikling? Metode: Utgangspunktet er en kvalitativ casestudie som har til hensikt å utforske problemet i sin dybde, i denne oppgaven vil det si hvordan ledelsen og lærerne samhandler og utvikler felles meningsdannelse i utviklingsarbeidet. Gjennom et etnografisk design, søker jeg å gi en sosial beskrivelse gjennom å være nær og deltakende i datainnsamlingen. Data/kilder: Dette er et utvalg av hovedlitteraturen som oppgaven er bygget på: Dale, Erling Lars (1998): Utdanning med pedagogisk profesjonalitet. Oslo: Ad Notam Gyldendal Møller: Jorunn (2005): Ansvarliggjøring av skolen. Hva innebærer det? Bedre skole nr. 1, s 23-32 Sørhaug, Tian (1996): Om Ledelse. Makt og tillit i moderne organisering. Oslo: Universitetsforlaget Helstrup, Tore (2002): Læring i et kognitivt perspektiv. Bråthen, Ivar (red). Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Hovedkonklusjoner: Jeg har valgt å undersøke en middels stor barneskole skole et sted på Østlandet for å se på hvordan ledelsen og lærerne arbeider med utvikling av elevenes læringsstrategier. For å gjøre dette har jeg intervjuet rektor, og hatt gruppeintervjuer av fire av trinnteamene. Jeg har også tatt for meg dokumenter som skolens utviklingsplan, metodeplan, arbeideplaner og årsplaner. Disse har gitt meg innsikt i skolens arbeid, som jeg igjen har speilet opp mot teori om læringsstrategier, ledelse, organisasjonsutvikling og ansvarliggjøring. Læringsstrategier er et bærende tema som reises i problemstillingen, empirien og gjennom valg av teori. Selvregulert læring brukes ofte i sammenheng med utvikling av elevenes selvstendighet, valg og bruk av læringsstrategier. Metakognisjon kommer opp i oppgaven som et viktig begrep for å forstå hvordan elevene kan utvikle refleksjon over egne læringsstrategier. I begrepet ligger det en forståelse om nødvendigheten av å kunne overvåke sin egen læring, for deretter å bruke denne kunnskapen i nye læringssituasjoner. Diskusjonen er ofte kun rettet mot elevene, men i denne oppgaven løftes også denne tankegangen mot lærernes og skolelederen. Gjennom undersøkelsen ble planarbeid løftet fram som viktig grunn for at skolen hadde gode erfaringer med utviklingsarbeidet. Selv om planer har mest med innhold å gjøre, viste det seg at disse også hadde betydning for resultattenkingen ved skolen. Lærerne uttrykte at planene hadde stor betydning for at skolen hadde en felles praksis i møte med elevene. Skoleeier trer fram som en viktig aktør. Den kommunale satsingen på læringsstrategier hadde stor betydning for utviklingsarbeidet. Dette var overraskende fordi skolen i mange år hadde jobbet med området. Dette har gjort at personalet har blitt mer målrettet i sitt arbeid med utvikling av elevenes læringsstrategier. Wed, 31 Oct 2007 22:58:59 GMT