<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss xmlns:taxo="http://purl.org/rss/1.0/modules/taxonomy/" xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" version="2.0">
  <channel>
    <title>TEORA Community: Høgskolen i Telemark</title>
    <link>http://hdl.handle.net/2282/126</link>
    <description />
    <image>
      <title>The Channel Image</title>
      <url>http://teora.hit.no/dspace/retrieve/700</url>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/126</link>
    </image>
    <textInput>
      <title>The Community's search engine</title>
      <description>Search the Channel</description>
      <name>search</name>
      <link>http://teora.hit.no/dspace/simple-search</link>
    </textInput>
    <item>
      <title>Robespierre: folkets fundamentalist</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/1412</link>
      <description>Title: Robespierre: folkets fundamentalist
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Østberg, Kai</description>
      <pubDate>Sat, 29 Oct 2011 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Dilettantisme, demokrati og nasjonal selvstendighet.  Bernt Anker og Christiania-elitens teaterlidenskap - og ønsket om å gi Norge en plass på verdensscenen</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/1411</link>
      <description>Title: Dilettantisme, demokrati og nasjonal selvstendighet.  Bernt Anker og Christiania-elitens teaterlidenskap - og ønsket om å gi Norge en plass på verdensscenen
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Østberg, Kai
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Hva er sammenhengen mellom dilettantisme og demokrati? Kan den aristokratiske storkjøpmannen Bernt Anker (1746–1805) sies å ha bidratt til utviklingen av demokrati og nasjonal selvstendighet i Norge, i kraft av sin åpenbare psykologiske disposisjon for dilettantisme? I så fall hvordan? I svaret på de to siste spørsmålene er Bernt Ankers sentrale plass i Christiania-elitens amatørteatervirksomhet viktig. Denne artikkelen vil derfor dels dreie seg om Bernt Ankers personlige rolle i det sene 1700-talls Christiania (og Danmark-Norge og Europa), dels om det amatørteatermiljø han var den fremste representant for.</description>
      <pubDate>Fri, 29 Oct 2010 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>"Yte for å nyte" : en analyse av Aftenpostens fremstilling av Birkebeinerrittet mellom 2001 og 2011</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/1410</link>
      <description>Title: "Yte for å nyte" : en analyse av Aftenpostens fremstilling av Birkebeinerrittet mellom 2001 og 2011
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Dobbedal, Eirik Johansen
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Denne masteroppgaven undersøker Aftenpostens fremstilling av Birkebeinerrittet med&#xD;
utgangspunkt i publiserte artikler mellom 2001 og 2011. Studien bygger på sider&#xD;
Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse og viser hvordan Aftenposten fremstiller&#xD;
Norges mest kjente mosjonsritt for syklister.&#xD;
I analysen er artiklenes diskurser, i Aftenpostens mediering av konkurransen, tolket.&#xD;
Det er valgt å analysere de diskurser som medieres i form av store enkeltoppslag og/&#xD;
eller gjentar seg gjennom flere artikler. De identifiserte diskursene er hentet fra&#xD;
samspillet mellom artiklenes overskrifter, ingresser og brødtekst.&#xD;
Følgende diskurser er tolket og identifisert som Aftenpostens ’hovedprofil’ i&#xD;
medieringen av Birkebeinerrittet: En ’prestasjonsdiskurs’ – med en tilhørende&#xD;
klassediskurs – hvor resultatet og prestasjonen fremheves som en viktig del av rittet&#xD;
og deltakelse knyttes til sosial posisjon. Videre redegjøres det for en ’mestrings- og&#xD;
strykeprøvediskurs’, hvor Birkebeinerrittet knyttes til mestring og medieres som en&#xD;
fysisk og psykisk styrkeprøve. Det er også identifisert det som blir kalt en&#xD;
’forberedelsesdiskurs’, hvor tekstene i Aftenposten har til hensikt å forberede&#xD;
deltakerne gjennom tips og veiledning, samt en ’heltediskurs’, hvor deltakere med&#xD;
sterke prestasjoner i konkurransen formidles som helter. Til slutt vil det bli gjort rede&#xD;
for en ’potensielt heterodox kjønnsdiskurs’. Denne diskursen medierer et alternativt&#xD;
perspektiv på kvinner i idrett, som fysisk sterke, tøffe og målbevisste. Egenskaper&#xD;
som tradisjonelt har vært forbundet med det maskuline.&#xD;
Diskusjonen tar utgangspunkt i Pierre Bourdieus teori om det journalistiske felt,&#xD;
klassebegrepene og distinksjonen. Gjennom Weber knyttes videre avisens mediering&#xD;
til Aftenpostens historiske posisjon i samfunnet og avisens konsumentgruppe, som et&#xD;
uttrykk for en tradisjonell protestantisk arbeidsetikk, hvor ytelse og prestasjon&#xD;
fremheves som sentrale verdier. I lys av den valgte teorien konkluderer oppgaven med&#xD;
at Aftenposten medierer Birkebeinerrittet som en verdifull symbolsk kapital i et&#xD;
samfunnsfelt hvor trening, ytelse og arbeid fremstår som viktige, og ikke minst&#xD;
’riktige’ verdier for dagens individer. Individet skal fremdeles ’yte for å nyte’.</description>
      <pubDate>Mon, 29 Oct 2012 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Differences in the vertical distribution pattern of Betula pubescens in Norway and its ecological significance</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/1409</link>
      <description>Title: Differences in the vertical distribution pattern of Betula pubescens in Norway and its ecological significance
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Odland, Arvid
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Several factors influence the altitudinal position of the climatic forest-limit. In addition to&#xD;
variations due to different "forest-limit" definitions, topographic factors are very important.&#xD;
In Western Norway, a range of slope steepness between 10 and 60° has been found to result&#xD;
in a 100 m difference. The differences between S and N aspect are regionally very variable.&#xD;
The difference is greatest (&gt; 150 m) in the middle fjord areas of Western Norway. It&#xD;
decreases towards areas with an oceanic climate (coastal areas), and towards areas with&#xD;
increasing aridity (interior Fennoscandia). For different parts of Norway the altitudinal&#xD;
position of the forest limit is discussed in relation to four summer temperature variables,&#xD;
extracted from meteorological stations. The results support the idea that the forest limit is&#xD;
mainly regulated by summer temperatures. Correlations between the altitudinal position of&#xD;
the forest limits and interpolated values of the different summer temperature variables indicate&#xD;
that maximum values rather than mean monthly temperatures are decisive. Temperature conditions at the forest limits are not constant all over Norway with regard to July&#xD;
mean or the mean temperature of the three warmest months. They show an increasing value&#xD;
towards oceanic areas. The July mean maximum and the mean maximum of the four&#xD;
warmest months at the forest limit are fairly constant everywhere. The Betula pubescens&#xD;
forest limit is significantly correlated with the isotherms of 15.8 C, for the mean maximum&#xD;
temperature of the warmest month (July), and of 13.2 C for the mean maximum temperature&#xD;
for the four warmest months (June-September). Consequently, if the birch forest-limit&#xD;
is being used as a summer temperature indicator, mean maximum temperatures rather than&#xD;
mean temperatures should be applied.</description>
      <pubDate>Sun, 29 Oct 1995 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
  </channel>
</rss>

