<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rdf:RDF xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns="http://purl.org/rss/1.0/" xmlns:taxo="http://purl.org/rss/1.0/modules/taxonomy/" xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/">
  <channel>
    <title>TEORA Collection: Kultur- og idrettsforsking</title>
    <link>http://hdl.handle.net/2282/452</link>
    <description />
    <items>
      <rdf:Seq>
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/2282/1142" />
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/2282/1134" />
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/2282/1120" />
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/2282/1095" />
      </rdf:Seq>
    </items>
  </channel>
  <textInput>
    <title>The Collection's search engine</title>
    <description>Search the Channel</description>
    <name>search</name>
    <link>http://teora.hit.no/dspace/simple-search</link>
  </textInput>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/2282/1142">
    <title>Norsk kulturindeks 2011</title>
    <link>http://hdl.handle.net/2282/1142</link>
    <description>Title: Norsk kulturindeks 2011
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Kleppe, Bård
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer vi årets resultater&#xD;
Norsk kulturindeks for 2011 plasserer Gloppen kommune på første plass, tett fulgt av Bø kommune i Telemark og Lillehammer kommune i Oppland. &#xD;
Førsteplass innenfor de 10 kategoriene er som følger: Kunstnere: Nesodden, Kulturarbeidere: Karasjok, Museum: Sigdal, Musikk: Evenes, Kino: Tønsberg, Bibliotek: Herøy (Nordland), Scenekunst: Bergen, Kulturskole og DKS: Bjugn, Sentrale tildelinger: Notodden, Frivillighet: Sollund.</description>
  </item>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/2282/1134">
    <title>Deling av musikk og pengar</title>
    <link>http://hdl.handle.net/2282/1134</link>
    <description>Title: Deling av musikk og pengar
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Hjelmbrekke, Sigbjørn
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Dette notatet går gjennom forsking, analysar, statistikk og ein del synsing rundt utviklinga i konsertmarknaden. Det ser også på nokre tendensar i platesalet som kan kasta lys over konsertmarknaden.&#xD;
Ulike oppfatningar er haldne opp mot kvarandre og mot økonomisk teori i ein freistnad på å danna eit heilskapleg bilete.&#xD;
Målsetnaden var å finna utviklingstendensar av relevans for norske klubbscener. Grunnlagsmaterialet på dette feltet er tynt. Det meste av innhaldet i rapporten tek difor føre seg tendensar langt vekke frå desse scenene, men det dannar eit viktig bakteppe og vil ha relevans for klubbscenene i den grad ting kan generaliserast frå land til land.&#xD;
Platesalet har gått kraftig nedover dei siste ti åra. Ein stor del av nedgangen er det vanleg å tilskriva den ulovlege fildelinga. Tida vil visa om trenden held fram.&#xD;
Fleire framhevar at det ser ut til å vera ei større breidd i platesalet enn før: folk kjøper plater av fleire ulike artistar. Teorien bak dette er særs plausibel, og for USA er det rimeleg godt dokumentert at dette er tilfelle.&#xD;
Inntektene frå konsertar har jamt over vore stigande over lang tid. Tal frå både Noreg, Sverige, Storbritannia og USA viser dette. Amerikanske studiar viser tydeleg at billettprisane har auka kraftig, og det er vanleg oppfatning at det same er tilfelle i Noreg og Sverige.&#xD;
Om det er dei store eller dei minste artistane som tener på utviklinga, er det delte meiningar om. Nokre trur små og ukjende artistar har lettare for å tena pengar enn før, medan andre meiner superstjernene tek stadig meir. Det ser i alle tilfelle ut til at gamle artistar dreg ein større del av publikum enn tidlegare. Dette har vore forsøkt kopla til fildeling, men i våre auge er ikkje argumentasjonen overtydande.&#xD;
I tillegg til at det finst lite kunnskap om økonomien i den norske konsertmarknaden, gjer den raske veksten i festivalar det ekstra vanskeleg å seia noko om vilkåra for klubbscenene.</description>
  </item>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/2282/1120">
    <title>Nytt nordisk kultursamarbeid : evaluering av reformen av nordisk kultursamarbeid 2007-2009</title>
    <link>http://hdl.handle.net/2282/1120</link>
    <description>Title: Nytt nordisk kultursamarbeid : evaluering av reformen av nordisk kultursamarbeid 2007-2009
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Berge, Ola K.; Mangset, Per
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Formålet med evalueringen har vært å undersøke effekter og konsekvenser av de endrede strukturer for det nordiske kultursamarbeidet som ble besluttet i 2005 og iverksatt fra 2007. Den belyser i hvilken grad reformens mål og suksesskriterier er innfridd og gir framtidsrettede konklusjoner og anbefalinger relatert både til politiske, organisatoriske og operasjonelle nivå.</description>
  </item>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/2282/1095">
    <title>Når hornet er lagt på hylla : fråfall av tenåringar frå musikkorps</title>
    <link>http://hdl.handle.net/2282/1095</link>
    <description>Title: Når hornet er lagt på hylla : fråfall av tenåringar frå musikkorps
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Hjelmbrekke, Sigbjørn; Berge, Ola K.
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Telemarksforsking har på oppdrag frå Norges Musikkorps Forbund sett nærare på fråfallet frå musikkorpsa i Noreg. Medan rekrutteringa er jamt god, opplever ein i aukande grad at musikantane fell frå etter kvart som dei blir meir og meir viktige for korpset. Dette er sjølvsagt eit problem for musikkorpsa. Prosjektrapporten ”Når hornet er lagt på hylla” fokuserer på fråfall i brei forstand, og ser også på dei samfunnsmessige konsekvensane av fenomenet. Medan fråfall for den einskilde organisasjonen er ei utfordring, kan det same fråfallet vere eit demokratisk gode. Fleire og betre kulturtilbod, i heile landet, gjer at barn og unge har meir å velje i - og dermed ein større moglegheit for å finne fram til ”deira” aktivitet. Ein slik seleksjonsprosess fører nødvendigvis med seg bortval like mykje som val.&#xD;
&#xD;
Rapporten fokuserer dermed mykje på kva Norges Musikkorps Forbund sjølv kan gjere for å leggje til rette for at flest mogleg igjen og igjen vel musikkorps som aktivitet i ein konkurranseutsett fritidsaktivitetsmarknad. Konkrete tiltak som blir vektlagt i rapporten er m.a. styrking av dirigentkompetansen, auka fokus på individuelle behov, betre talentutvikling, styrking av individuell instrumentopplæring og større fokus på  gode førebilete, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.&#xD;
&#xD;
Forskingsrapporten gjev vidare eit innblikk i og analyse av utviklinga av medlemsmassen i Norges Musikkorps Forbund frå 1996 fram til 2010, for byane Oslo og Bergen og fylka Buskerud og Østfold.</description>
  </item>
</rdf:RDF>

