<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rdf:RDF xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns="http://purl.org/rss/1.0/" xmlns:taxo="http://purl.org/rss/1.0/modules/taxonomy/" xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/">
  <channel>
    <title>TEORA Collection: Fellesadministrasjonen</title>
    <link>http://hdl.handle.net/2282/273</link>
    <description />
    <items>
      <rdf:Seq>
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/2282/1225" />
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/2282/368" />
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/2282/355" />
      </rdf:Seq>
    </items>
  </channel>
  <textInput>
    <title>The Collection's search engine</title>
    <description>Search the Channel</description>
    <name>search</name>
    <link>http://teora.hit.no/dspace/simple-search</link>
  </textInput>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/2282/1225">
    <title>Om konstruksjon av feiltrær ved hjelp av datamaskin</title>
    <link>http://hdl.handle.net/2282/1225</link>
    <description>Title: Om konstruksjon av feiltrær ved hjelp av datamaskin
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Østby, Morten
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Vi har i denne rapporten beskrevet og vurdert fire metoder for&#xD;
konstruksjon av feiltrær ved hjelp av datamaskin. De fire&#xD;
metodene er Synthetic Tree Model (STM), CAT-code, Lapp og Powers&#xD;
metode og RIKKE fra Risø.&#xD;
Vi har ikke gått inn på metodenes programmer, men sett på algoritmene&#xD;
som ligger til grunn for programmene og vurdert deres&#xD;
evne til å konstruere korrekte feiltrær.&#xD;
Rapporten innledes med en generell beskrivelse av feiltreanalyse,&#xD;
og deretter følger et kapittel om hver av metodene. Ved hjelp&#xD;
av algoritmene til CAT-code og Lapp og Powers metode har vi&#xD;
manuelt konstruert to feiltrær for et prosess-system.&#xD;
CAT-code bygger i vesentlig grad på STM. Desisjonstabellene i&#xD;
CAT-code er ikke annet enn en mer hensiktsmessig måte å oppgi&#xD;
feiltransferfunksjonene i STM.&#xD;
I STM er behandlingen av løkker mangelfull. CAT-code skal kunne&#xD;
takle både forover- og tilbakekoplinger, men som vi har vist, er&#xD;
ikke dette alltid tilfelle for foroverkoplinger.&#xD;
STM er konstruert for elektriske systemer, mens CAT-code er utvidet&#xD;
til også å beskrive mekaniske komponenter. Felles for begge&#xD;
metodene er at de ikke tar hensyn til tidssekvenser og tidsforsinkeiser&#xD;
i systemer. Programmene for STM og CAT-code er tilgjengelige.&#xD;
De to andre metodene vi har undersøkt er ikke ferdig utviklet.&#xD;
Lapp og Powers metode er konstruert for kjemiske prosesser og&#xD;
har nok sin styrke på dette området, selv om den skal kunne løse&#xD;
feiltrær også for andre typer systemer. Metoden har det særtrekk&#xD;
at den først konstruerer en modell ut fra systemets blokkdiagram&#xD;
og så konstruerer feiltreet ut fra modellen.&#xD;
RIKKE er vel det mest ambisiøse systemet i undersøkelsen. Kanskje&#xD;
er algoritmene og modellene blitt for innviklede og omfattende, for&#xD;
metoden har ennå ikke vist seg anvendelig på virkelige systemer.&#xD;
RIKKE er basert på en interaktiv bruk som skal gjøre metoden så&#xD;
rask og effektiv at en kan følge opp forandringer i en konstruksjonsfase med stadig nye feiltrær.&#xD;
Både Lapp og Powers metode og RIKKE skal kunne løse feiltrær for&#xD;
sekvensielle systemer og for systemer med tidsforsinkelse. Lapp&#xD;
og Powers metode er ikke tilgjengelig, mens RIKKE kan kjøpes av&#xD;
forskningsinstitusjoner.&#xD;
Automatisk feiltrekonstruksjon vil aldri kunne oppheve de svakheter&#xD;
feiltreanalysen har som metode. Hendelsene i feiltreet blir&#xD;
fortsatt sett på som uavhengige. Komponentenes mulige tilstander&#xD;
er begrenset til normal funksjon og feil, og det er like vanskelig&#xD;
å oppdrive nok data om komponentene slik at en kan foreta en fornuftig&#xD;
kvantitativ evaluering av feiltreet. De fleste feiltrær&#xD;
konstruert ved de metodene vi har sett på, blir inkoherente.&#xD;
Algoritmene som brukes i programmene er av vesentlig betydning for&#xD;
det endelige feiltreet. Men det er like viktig at komponentmodellene&#xD;
som brukes i konstruksjonen er av beste kvalitet.&#xD;
Det bør legges mye arbeid i å konstruere korrekte og komplette&#xD;
komponentmodeller. Automatisk konstruksjon av feiltrær er kommet for å bli, men vil&#xD;
nok aldri gjøre manuell konstruksjon overflødig. Det vil bli konstruert&#xD;
nye system med uforutsatte vanskeligheter som datamaskinene&#xD;
ikke kan takle . Da er det godt å kunne ty til den menneskelige&#xD;
hjerne. Vi tror at feiltrekonstruksjon ved hjelp av datamaskin kan bli&#xD;
et nyttig supplement til konvensjonell feiltrekonstruksjon.&#xD;
Datamaskinene er hurtige,og ved hjelp av dem kan konstruktøren&#xD;
lage feiltrær for ulike topphendelser og bruke feiltrærne til&#xD;
å få bedre innsikt i systemet. Eller han kan sette datamaskinen&#xD;
til å gjøre den rutinemessige delen av konstruksjonen og få frigjort&#xD;
tid til å konsentrere seg om de vanskeligere sidene ved&#xD;
systemet han analyserer.</description>
  </item>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/2282/368">
    <title>Samhandling med omgivelsene - under hvilke vilkår? : eksemplet Høgskolen i Telemark.</title>
    <link>http://hdl.handle.net/2282/368</link>
    <description>Title: Samhandling med omgivelsene - under hvilke vilkår? : eksemplet Høgskolen i Telemark.
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Larsen, John-Erik
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Målet med artikkelen er å undersøke i hvilken grad ulike interne vilkår er til stede ved Høgskolen&#xD;
i Telemark (HiT) som kan bidra til at institusjonen øker samhandlingen med det regionale&#xD;
arbeids- og næringslivet for å oppnå verdiskapning i regionen. På 90-tallet oppstod det en&#xD;
økt interesse for teorier om samhandling mellom kompetanseinstitusjoner, arbeidsliv og det&#xD;
offentlige. For å oppnå sterkere samhandling med omgivelsene, er det behov for institusjonelle&#xD;
endringer. I de senere år er bl.a. det faglige personalets betydning for utviklingen vektlagt,&#xD;
og at nyskapning kun vil skje ved at faglig ansatte føler eierforhold til denne endringen.&#xD;
Høyskolesektoren har opplevd et økt politisk press for å utvikle høyskolen som regional utviklingsaktør.&#xD;
Både sentrale myndigheter, Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og&#xD;
Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), og fylkeskommunen har forventninger til at de&#xD;
statlige høyskolene skal spille en aktiv rolle i utviklingen av regionen. I hvilken grad interessen&#xD;
og kompetansen blant fagansatte ved HiT er for å samarbeide med omgivelsene, og hvordan&#xD;
de mener høyskolen legger til rette for slikt samarbeid, vil stå sentralt i artikkelen. Et utvalg&#xD;
av ansatte ved HiT med erfaringer fra ulike typer FoU-arbeid er blitt spurt om deres egen&#xD;
evne til å samarbeide med omgivelsene, om synspunkter på høgskolens virkemidler for slik&#xD;
virksomhet, om hvordan høgskolen tilrettelegger for samhandling og om hvilke former for&#xD;
samhandling den enkelte foretrekker.&#xD;
Det er behov for å utvide kunnskapsgrunnlaget om samhandlingen mellom høgskolesektoren&#xD;
og lokalt/regionalt samfunns- og næringsliv. Økt fokus på høgskolenes rolle som regionale&#xD;
utviklingsaktører aktualiserer behovet for dokumentasjon av erfaringer fra pågående prosesser.&#xD;
Også den økte interessen for betydningen av samarbeid mellom det politiske nivå, privat næringsliv og kompetanseinstitusjoner, og den økte interessen for inngåelse av partnerskap i&#xD;
dette samarbeidet, forsterker behovet for formidling og erfaringsutveksling.</description>
  </item>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/2282/355">
    <title>On the classification of conditional structures in English</title>
    <link>http://hdl.handle.net/2282/355</link>
    <description>Title: On the classification of conditional structures in English
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Røttingen, Nils</description>
  </item>
</rdf:RDF>

