http://hdl.handle.net/2282/250 Search the Channel search http://teora.hit.no/dspace/simple-search http://hdl.handle.net/2282/1192 Title: Children's ideas about the human body - A Nordic case study <br/> <br/>Authors: Óskarsdóttir, Gunnhildur; Stougaard, Birgitte; Fleischer, Ane; Jeronen, Eila; Lützen, Finnur; Kråkenes, Roar <br/> <br/>Abstract: This paper explores the findings of a study of the ideas young school children in the Nordic countries have about the human body e.g. structure and location of bones and organs (heart, lungs, stomach and brain etc.) before being taught about it formally at school. The aims of the study were to investigate children’s ideas about the human body and to see if their ideas differ between Nordic countries and if so, in what way. Twenty 6 year old children in each country were chosen (7–8 year olds in Finland) and asked to draw the bones and the organs in the body and to explain their drawings. Mixed methods were used in this study to get a broader view of the double aim of the study. Special scales were used to get a quantitative view of children’s ideas as put forward in their drawings and the study also had some elements of a case study as it was meant to focus on children’s ideas about a special issue, that is, the human body. The results show many similarities between the children’s ideas presented in the drawings and also interesting differences. The results also suggest that the culture aspects in each country such as cooking habits, typical foods, pictures in books and language expressions influence children’s ideas about bones and organs in the human body. http://hdl.handle.net/2282/1149 Title: Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark. Del 2, 7. klassetrinn <br/> <br/>Authors: Oellingrath, Inger Margaret; Svendsen, Martin Veel; Fjørtoft, Ingunn; Hestetun, Ingebjørg <br/> <br/>Abstract: Hovedmålet med prosjektet er å øke kunnskapen om fysisk aktivitet og kostholdsvaner hos barn med ulik sosial bakgrunn i grunnskolen i Telemark. Prosjektet har til nå bestått av to tverrsnittstudier: på 4. klassetrinn i 2007 og på 7. klassetrinn i 2010. I tillegg til data om kosthold, fysisk aktivitet, inaktivitet (skjermaktiviteter og annen stillesittende atferd), kroppsmasseindeks (KMI) og bakgrunn, inneholder studien på 7. trinn også objektiv registrering av fysisk aktivitet og informasjon om barnas psykiske helse. I denne rapporten presenteres utvalgte resultater som viser situasjonen på 7. trinn og utviklingstrender fra 4. til 7. trinn basert på tverrsnittsdata på de to tidspunktene. Henholdsvis 65 og 53 skoler med barnetrinn (1.-7. trinn) i Telemark var med i studien våren 2007 og våren 2010. I alt deltok 1045 (2007) og 1094 (2010) familier. Oppslutningen var på henholdsvis 71 og 73 % av de inviterte på de to tidspunktene. Totalt deltok 724 av barna på begge tidspunktene. Spørreskjemaer ble distribuert og samlet inn av kontaktlærer. Barna ble veid og målt av helsesøster. Objektive målinger av fysisk aktivitet med akselerometer ble utført på et underutvalg bestående av 240 barn med 174 godkjente målinger. Barnas kosthold og måltidsvaner på 7. trinn hadde endret seg lite siden 4. trinn. Omlag 30 % av barna spiste ikke frukt daglig og ca 50 % spiste ikke grønnsaker hver dag. I overkant av 20 % av barna spiste ikke grove kornprodukter daglig. Bare et lite mindretall (7 %), nådde opp på et nivå tilsvarende Helsedirektoratets anbefaling om ”5 om dagen”, i følge foresattes rapportering av daglig frukt- og grønnsakinntak. Særlig var det få som spiste anbefalt mengde grønnsaker. Jevnt over spiste og drakk jentene mer i tråd med offisielle anbefalinger enn guttene. Bortsett fra det lave inntaket av frukt og grønnsaker var kostholdet bra for de fleste barna. Et flertall hadde gode måltidsvaner og spiste relativt sjelden sukkerholdige produkter. I alt 60 % av elevene, 73 % av guttene og 51 % av jentene, i underutvalget for objektive målinger av fysisk aktivitet tilfredsstilte de offisielle anbefalingene om minimum 1 times fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet daglig. Elevene var mer aktive i helgene enn på ukedager. I følge de foresattes rapportering var guttene også mer fysisk aktive enn jentene utenom skoletid. Det ble funnet en økning fra 4. trinn til 7. trinn i andelen barn som var fysisk aktive på fritida. Dette er en positiv tendens som en ikke ser på landsbasis. Inaktiviteten hadde imidlertid også økt noe sammenlignet med 4. trinn. I alt 46 % av elevene på 7. trinn var inaktive 4 timer eller mer pr. dag utenom skoletid, og guttene var mer inaktive enn jentene. PC-bruken var betydelig høyere på 7. enn på 4. trinn. Andelen barn med overvekt var 16 % på 4. trinn og 15 % på 7. trinn, mens andelen med fedme var 4 % på 4. trinn og 3 % på 7. trinn. Nedgangen i overvekt og fedme fra 4. til 7. trinn skyldtes en lavere andel jenter med overvekt og fedme på 7. trinn. Andelen gutter med overvekt og fedme var den samme på begge klassetrinnene. Sammenlignet med tall for landet som helhet tyder resultatene på en noe høyere andel barn med overvekt og fedme i denne aldersgruppa i Telemark enn landsgjennomsnittet. På landsbasis er det flere jenter enn gutter med overvekt og fedme mens det i dette utvalget i Telemark ser ut til å være motsatt. Normalvektige barn i undersøkelsen var i følge de foresattes rapportering generelt mer fysisk aktive på fritida enn barn med overvekt og fedme. Til tross for dette, barn med overvekt og fedme gikk like ofte som normalvektige til eller fra skolen og like mange svarte at de ”blir svett i friminuttene de fleste dager”. Dette indikerer at normalvektige barn er mer fysisk 3 aktive enn overvektige barn på fritida, men i tilknytning til fysisk aktivitet i skolen synes ikke vekt å være utslagsgivende for aktivitetsmengde eller nivå. Forskjellene mellom KMI-klasser (normalvekt, overvekt og fedme) var små for de valgte kostholdsindikatorene. Barn med overvekt og fedme spiste noe sjeldnere grønnsaker og frokost, men noe oftere frukt enn barn i normalvektsgruppa. Andelen barn som drakk brus og spiste godteri oftere enn fire ganger i uka, og som drakk helmelk daglig, var lavest i fedmegruppa. De fleste barna som deltok i undersøkelsen hadde god psykisk helse og et positivt selvbilde. Overvekt og fedme så ut til å øke risikoen for psykiske lidelser og dårlig selvbilde hos noen, men også blant barn med overvekt eller fedme hadde de fleste god psykisk helse. Jentene hadde et mer negativt selvbilde enn guttene. Hele 23 % av jentene og 19 % av guttene på 7. trinn svarte at de prøver å slanke seg. Dette er høyere tall enn på landsbasis i 2005 for begge kjønn. Det ble funnet sammenheng mellom mødrenes utdanningsnivå og barnas kosthold, daglig inaktivitet, KMI-klasse og psykiske helse. Inntaket av frukt, grønnsaker, grovbrød og frokost var lavest i de laveste utdanningsgruppene. Andelen barn med overvekt og fedme og andelen barn med psykiske problemer var også størst her. Forskjellene var mindre når det gjaldt daglig fysisk aktivitet. Mors utdanningsnivå forklarer bare en liten del av de forskjellene en ser i de undersøkte variablene. Forskjellene mellom individer innenfor hver utdanningsgruppe var også vesentlig større enn forskjellen mellom gruppene. Resultatene viser at det fortsatt er et behov for råd og veiledning om kosthold og fysisk aktivitet til barn og foresatte og at det kan være nødvendig med tiltak som kan bidra til å jevne ut sosiale ulikheter og kjønnsforskjeller. Her vil skolehelsetjenesten kunne spille en nøkkelrolle og skolen være en nøytral og viktig arena. Hovedutfordringen for kostholdet vil være å øke inntaket av grønnsaker. Tiltak for å øke fysikk aktivitet bør styrkes og følges opp for å øke elevenes, og særlig jentenes, fysiske aktivitet i henhold til anbefalingene. I arbeid med overvekt- og fedmeproblematikk blant barn vil det være viktig å ha et fokus på selvbilde og psykisk helse. Denne rapporten vil bli fulgt opp med analyser av longitudinelle data (informasjon om de barna som deltok på begge klassetrinn). Det er gitt tillatelse fra NSD til å oppbevare dataene og kodene fram til 2025. Dette gir muligheter for ytterligere gjentak og oppfølging av studien. http://hdl.handle.net/2282/860 Title: Læring i en flerspråklig skole :tospråklig opplæring på barnetrinnet - et eksempel på en organiseringsmodell <br/> <br/>Authors: Palm, Kirsten; Lindquist, Hein <br/> <br/>Abstract: Rapporten gir en beskrivelse og en drøfting av hvordan Tøyen skole i Oslo organiserer opplæringen. Tøyen er en grunnskole der over 95 % av elevene har et annet morsmål enn norsk. Omtrent halvparten av skolens lærere er tospråklige. Skolen har valgt en organiseringsmodell med undervisning i aldersblandete klasser hvor ca 80 % av elevene får tospråklig opplæring. Rapporten bygger primært på data som er innhentet gjennom gruppeintervjuer med alle lærere ved skolen og en analyse av noen av skolens styringsdokumenter, men også på data fra observasjoner av undervisning. Resultatene viser at den modellen Tøyen skole har valgt, i all hovedsak må sies å være en god løsning ut fra de utfordringene skolen har i forhold til sitt elevgrunnlag. Modellen er i stor grad forskningsbasert, og kan støtte seg både på internasjonale og nasjonale undersøkelser knyttet til minoritetselever og skoleprestasjoner. Gjennom intervjuene og dokumentene framstår skolen tydelig som en flerkulturell og felleskulturell skole. Modellen muliggjør at nesten alle elever som trenger det, kan få den første lese- og skriveopplæringen på morsmålet sitt. De tospråklige lærerne ved skolen har en mye sterkere og mer likeverdig posisjon i personalgruppa enn det undersøkelser viser fra andre skoler. Skolens modell har samtidig en komplisert struktur, og det er utfordringer knyttet til undervisning i aldersblandete grupper og til inndelingen av elever i ulike grupper ut fra morsmål eller faglig nivå. http://hdl.handle.net/2282/797 Title: Sykkelopplæring i Telemarkskolene <br/> <br/>Authors: Sørensen, Runar; Bergsland, Jon Einar <br/> <br/>Abstract: I forbindelse med våre stillinger som høgskolelektorer ved Høgskolen i Telemark, avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning har vi med denne rapporten ønsket å se nærmere på trafikk- og sykkelopplæringen i Telemarksskolene. Rapporten er finansiert i samarbeid med Høgskolen i Telemark og regionalutviklingsmidler fra Telemark Fylkeskommune. Bakgrunnen for prosjektet er opplæringen som er gjennomført av Gøy og Trygg på Sykkel (GOTPS) i samarbeid med grunnskoler i Telemark.Spørsmålet vi har prøvd å belyse er om deltakerne anser GOTPS for å være et vellykket prosjekt. I forlengelse av deltakernes evaluering av prosjektet, ønsket vi å spørre om hvordan skolene vurderer sine egne forutsetninger for å gjennomføre sykkelopplæring uten samarbeid med eksterne aktører.