http://hdl.handle.net/2282/246 Search the Channel search http://teora.hit.no/dspace/simple-search http://hdl.handle.net/2282/1342 Title: Ørret (Salmo trutta) viser antipredatoradferd på avføring fra mink (Mustela vison) fôret på artsfrender <br/> <br/>Authors: Holtan, Lars Berg; Thorsen, Jon Gogstad <br/> <br/>Abstract: Innførte predatorer, deriblant pattedyr, kan teoretisk utgjøre risiko for byttedyrpopulasjoner av lokale arter dersom byttedyret ikke har utviklet relevant antipredatoradferd. I hvilken grad dette er økologisk relevant er imidlertid lite kjent. I dette studiet undersøkte vi hypotesen om at brunørreten (Salmo trutta) vil vise antipredatoradferd med forskjellig respons eksponert for avføring fra den innførte predatoren amerikansk mink (Mustela vison) som har spist brunørret, mink som har spist maskinutbeinet kylling (MUK) og avføring fra den sympatriske ikkepredatoren Eurasiatisk bever (Castor fiber). Vi predikterte primært at ørreten ville reagere signifikant sterkere på avføring fra mink fôret med ørret sammenlignet med avføring fra mink fôret med MUK og ikke-predatoren bever (kontroll). Vi predikterte sekundært at avføring fra mink fôret med MUK ville ligge mellom responsen av mink fôret med ørret og beveravføring. Eksperimentelle forsøk ble gjennomført i et kar med naturlig vanngjennomstrømming. Vi filmet responsen til 162 tilfeldig utvalgte 2-årige ørreter (lengde: x = 7,7 cm ± SD 0,7) ved tilsetting av de forskjellige olfaktoriske stimuli. Det ble gjennomført tre eksperimentelle behandlinger med 18 replikater, hver med tre fisk. Ørreten viste en signifikant sterkere respons (flukttid, frystid og fluktavstand) på avføring fra mink fôret med ørret sammenlignet med beveravføring og avføring fra mink fôret med MUK. Det var ingen signifikant forskjell i de målte responsene til ørreten mellom avføring fra mink fôret med MUK og beveravføring. Vi konkluderer derfor med at ørreten ikke gjenkjenner mink, men viser relevant antipredatoradferd basert på olfaktoriske stimuli i minkens avføring, og på bakgrunn av dette vurderer predasjonsrisikoen som høy eller lav. http://hdl.handle.net/2282/1337 Title: Female yellow-bellied marmots (Marmota flaviventris) do not display the Dear Enemy Phenomenon in response to female anal gland secretions <br/> <br/>Authors: Cross, Hannah <br/> <br/>Abstract: The dear enemy phenomenon (DEP) is a form of neighbour – stranger discrimination in which resident territorial individuals respond less agonistically to intrusions by known neighbouring conspecifics than they do to stranger conspecifics. I tested philopatric female yellow-bellied marmot (Marmota flaviventris) for the presence of DEP. As males treat females impartially I focused on the responses of the dominant adult female of a territory. I hypothesised that dominant females discriminate between the Anal Gland Secretion (AGS) from female neighbors and strangers, and predicted that they would respond more agonistically (as reflected by the duration of both sniffing and physical behavior) towards AGS from strangers than neighbors. Additionally, I also hypothesized that female yellow-bellied marmots will respond differently to kin and non-kin female neighbors, and predicted a lower agonistic response to related individuals. Direct observations of resident marmot responses to the olfactory trials showed that marmots spent significantly longer durations sniffing the AGS of both neighbours and strangers than a neutral scent free control. However, there was no significant difference in the sniffing response duration towards AGS from a neighbour or a stranger. In addition, kinship was not found to influence the responses of residents to neighbours or strangers. I conclude that although female yellow-bellied marmots detect AGS they do not seemingly discriminate between neighbours and strangers via AGS scent marks, and that they may not exhibit territorial behaviour but this needs further study http://hdl.handle.net/2282/1312 Title: Effekter av skogbrann på phytoplankton i innsjøer. <br/> <br/>Authors: Eskildt, Cecilie <br/> <br/>Abstract: SAMMENDRAG: Som del av forskningsprosjektet Pyrowater undersøkes i denne oppgaven phytoplanktonsamfunn i den hensikt å avdekke eventuelle effekter av skogbrann på organismegruppen. Det har vært få store skogbranner i Norges nyere historie og Froland-brannen 2008 som omfattet 26 000 dekar skriver seg inn som den hittil største. Det berørte området inneholdt hele nedbørsfelt til mange små innsjøer, og brannen har dermed gitt et godt grunnlag for forskning omkring effekter på akvatiske økosystemer. Etter en skogbrann kan det forventes større erosjonsrater i forbindelse med nedbør eller snøsmelting, som igjen kan føre med seg stor tilførsel av sedimentert og økt utlekking av kjemiske komponenter til innsjøer i berørte nedbørsfelt. Phytoplankton, som danner en stor del av grunnlaget til den akvatiske næringsskjeden, vil med sin korte livssyklus ha høy følsomhet overfor miljømessige forandringer. Dette kan gjenspeiles i volum og samfunnsstruktur. Det har blitt studert phytoplanktonsamfunn i ni innsjøer lokalisert i Froland kommune. Seks av vannene har beliggenhet i brente nedbørsfelt, mens tre av vannene har fungert som referanser til de aktuelle miljøforholdene før brann og har beliggenhet utenfor brente områder. Undersøkelsen av phytoplanktoninnholdet har omfattet kvalitative håvtrekk fra 2011, i tillegg til kvalitativ og kvantitativ analysering av phytoplanktonprøver (Utermöhl-metoden) fra de tre påfølgende årene etter brannen (2009-2011). I både håvtrekk og phytoplanktonprøver har det blitt lagt vekt på tilstedeværelse av indikatorarter i forhold til humøsitet, pH og trofigrad. Det ble registrert relativt mange arter hvis indikatorverdi samsvarte med de aktuelle innsjøenes miljøtilstand. Hos phytoplanktonprøvene ble i tillegg det kvantitative aspektet trukket inn ved å se på hvilke volum de forskjellige observerte phytoplanktonklassene utgjorde i hver av prøvene. Gullalgene viste en tydelig dominanse i de fleste av prøvene, men det ble også analysert prøver der svelgflagellater, blågrønne bakterier, panserflagellater, grønnalger og/eller nålflagellater dominerte. Mengden phytoplankton kan ofte relateres til vannets innhold av næringsstoffer og de største volumene ble i mange av innsjøene registrert i 2010, samme året som de fleste av innsjøene også hadde størst utlekking av næringsstoffer. Principal Component Analysis (PCA) ble utført på fysiske og kjemiske miljøvariabler, tilgjengelig i Høgskolen i Telemarks databaser. Detrended Correspondence Analysis (DCA) ble brukt på de biologiske artsdataene for å undersøke forandringer over tid. PCA viste en tydelig utlekking av sulfat (SO4 2- ) og en økning i konduktivitet i berørte innsjøer etter brannen, med avtagende effekt de påfølgende årene.I DCA-ordinasjonen ble det observert en stigende variasjon i artsinventar mellom innsjøene fra 2009 til 2011. Referansevannene inneholdt stort sett de artene som forekom oftest, mens en del av de brannpåvirkede innsjøene hadde mer særegne phytoplanktonsamfunn. En Monte Carlo permutation-test viste at variasjonen i phyoplanktonsamfunnet i de undersøkte innsjøene ikke kunne forklares av tilgjengelige miljøvariabler. ABSTRACT: As part of the research project Pyrowater, the purpose of this master thesis was to find prospective effects of wildfire on the phytoplankton communities in freshwater lakes. There have been few large wildfires in the recent history of Norway. The fire in Froland 2008 is to this date the most massive and has consumed 26 km2. The burned area contained whole catchment areas of many small freshwater lakes, and the wildfire can therefore be used as a good foundation for research on the effects on aquatic ecosystems. After a wildfire there can be expected larger erosion events in periods of heavy rainfall or snowmelting. This can lead to increased input of sediment and chemical components to lakes in impacted watersheds. Phytoplankton, wich serve as the base of the aqutic food chain, has a short cycle of life and species composition respond quikly to environmental changes in the water. Phytoplankton communities in nine freshwater lakes located in Froland commune has been studied. Six lakes were located in burned watersheds while three lakes were located outside the burned area and acted as references to pre-fire conditions. The study of the phytoplankton communities included qualitative phytoplankton net samples from 2011, in addition to qualitative and quantitative analyses of phytoplankton water samples (the Utermöhl-method) from 2009 to 2011. In both net samples and water samples the presence of indicator species in relation to pH, content of humus and trophic state of water was pointed out. Many of the observed indicator species related to the environmental state of the lakes they were found in. In the phytoplankton water samples the quantitative volumes of phytoplankton groups was analysed, in addition to qualitative taxa identification. Chrysophyceae dominated most of the phytoplankton water samples, but samples samples with large proportions of Cryptophyceae, Cyanophyceae, Dinophyceae, Chlorophyceae and/or Raphidophyceae were also analysed. The amount of phytoplankton can often be related to the content of nutrients in the water. The largest volumes of phytoplankton was discovered in 2010 in many of the analysed samples, the same year wich also showed the greatest nutrient input for a lot of the lakes in this study. Physical and chemical variables, available in the Telemark University Colleges databases, were examined in a principal component analysis (PCA). A detrended correspondence analysis (DCA) was used for examining the biological species data for any changes in phytoplankton community structure over time. The PCA revealed distinct sulfate loadings and an increase in conductivity in fire impacted lakes in 2009. The effect was decreasing in 2010 and 2011. When examining all lakes in an DCA ordination there was observed an increasing variation in the species composition from 2009 to 2011.The lakes used for reference contained mostly common species, while some fire impacted lakes had communities wich contained species that occured less often. A Monte Carlo permutation test showed that the variation in the phytoplankton community could not be explained by the available environment variables in the examined lakes. http://hdl.handle.net/2282/1310 Title: Karakterisering av de molekylære markørene BRAF V600E og miRNA let-7a i KAM-studien <br/> <br/>Authors: Stenstad, Cathrine <br/> <br/>Abstract: SAMMENDRAG: BRAF er et proto-onkogen som koder for BRAF proteinet. Proteinet er viktig i RAS/RAF/MAPKsignalveien, og regulerer cellevekst, celledeling og apoptose. BRAF V600E er en kjent somatisk mutasjon i kolorektal cancer. I denne studien ble frekvensen av BRAF V600E mutasjon i tumorvev fra pasienter i Kolorektal Arv og Miljø (KAM)-studien undersøkt. Det ble også sett på om det var en sammenheng mellom mutasjonsfrekvensen og faktorene alder, kjønn og røykestatus. miRNA er små enkeltrådete ikke-kodende RNA-molekyler som er viktige i genregulering. Forandringer i genekspresjonen til miRNA har blitt observert i mange ulike krefttyper inkludert kolorektal cancer. Det ble utført genekspresjonssanalyse av miRNA let-7a for å undersøke om det var forskjell i genekspresjonen mellom normal- og tumorvev fra kolorektal cancer pasienter. Studiepopulasjonen består av 139 pasienter fra KAM-studien. Vevsprøver fra normal- og tumorvev ble snittet på frysemikrotom før isolering av DNA og RNA. Real-time PCR ble brukt for å detektere BRAF V600E mutasjon. miRNA let-7a ble detektert ved revers transkriptase PCR og real-time PCR. Statistiske analyse av data fra begge undersøkelsene ble utført tilslutt. Resultatene fra studien viser en høyere frekvens av mutert BRAF V600E sammenlignet med andre studier. Sannsynligheten er høyere for å ha mutasjonen om man er kvinne. Forholdet mellom alder, røykestatus og mutert BRAF V600E viser ingen signifikant forskjell. Genekspresjonsanalysen av miRNA let-7a viser ingen signifikant forskjell mellom normal- og tumorvev. IV. ABSTRACT: Abstract BRAF is a proto-oncogene encoding the BRAF protein. This protein is an important protein in the RAS/RAF/MAPK-signaling pathway and regulates cell growth, cell division and apoptosis. BRAF V600E is a known somatic mutation in colorectal cancer. The frequency of BRAF V600E mutation was examined in tumor tissue from patients in the Kolorektal Arv og Miljø (KAM)-study. The correlation between the frequency of BRAF V600E mutation and the factors; age, gender and cigarette smoking was also investigated. miRNAs are small singel-stranded non-coding RNA molecules that are important in gene regulation. Changes in the expression profile of miRNA have been observed in many different tumor types, including colorectal cancer. It was performed a genexpression analysis of miRNA let-7a to investigate whether there are differences in gene expression levels between normal- and tumor tissues from colorectal cancer patients. The study population consists of 139 patients from the KAM-study. Samples from normal- and tumor tissues were cut on a microtome followed by isolation of DNA and RNA. Real-time PCR analysis was used to detect the BRAF V600E mutation. miRNA let-7a was detected by reverse transcriptase PCR and real-time PCR. Statistical analysis of the data was conducted. The study shows a higher frequency of mutated BRAF V600E compared with other studies. The probability of getting the mutation is higher for females. The relationship between age, smoking status and mutated BRAF V600E shows no significant correlation in this study. The gene expression level of miRNA let-7a shows no significant correlation between normal- and tumor tissues.