http://hdl.handle.net/2282/238 Search the Channel search http://teora.hit.no/dspace/simple-search http://hdl.handle.net/2282/1306 Title: Rehabilitering av elvehabitat i Vallaråi, Seljord i Telemark: Forslag til tiltak <br/> <br/>Authors: Heggenes, Jan; Bergan, Frode; Lydersen, Espen; Sageie, Jostein <br/> <br/>Abstract: Den 1,2 km lange Vallaråi, Seljord kommune, har et sterkt modifisert elveleie og vannførings- og temperaturregime, hovedsakelig som følge av reguleringsinngrep og betydelig grad av effektkjøring. Elva har en lokal bestand av ørret, og er viktig gyteelv for (stor)ørret fra Seljordsvatnet. Undersøkelser i 2008-2010 registrerte 10-40 stor ørret (= ca 1 kg) på gyteplassene, med betydelige årlige variasjoner. Gyteområdene var de samme fra år til år. Gyteområder er neppe en begrensende produksjonsfaktor per i dag. Ved lave vannføringer om vinteren kan deler av gyteområder bli tørrlagt. Ørret er dominerende fiskeart i elva (73 % ), men med viktig innslag av innført ørekyte (24 %) som konkurrerer med ørret om mat og plass. Fisketetthet i elva, i gjennomsnitt 36-72 unger per 100m2, varierer mye i rom og tid. Vekst hos ørret er moderat og trolig redusert pga. kaldere vann i vekstsesongen som følge av reguleringen. Det er ikke indikasjoner på rekrutteringssvikt for ørret, men den kan være redusert (effektkjøring, konkurranse). Tidligere tiltaksplaner har lagt vekt på enkle tiltak (buner, steinrøyser) for å bedre oppvekstforholdene for ørret generelt. Viktige tilleggs hensyn er: a) unngå å favorisere ørekyte, fordi den kan konkurrere sterkt med ørret, og b) unngå å bidra til større dødelighet hos ørret som følge av stranding. Det første innebærer særlig å unngå tiltak som skaper grunne og stille/strømsvake habitater, det andre særlig å unngå langgrunne strandområder. Foreliggende plans tiltak er å 1) senke bunn nivået på kjente/aktuelle gyteområder slik at de ikke tørrlegges på lav vannføring (minste normale vannstand på restvannføring; ca. 3-4 m3s-1, om vinteren), 2) beholde elvekanter som er relativt bratte over minste normalvannstand, slik at de ikke fungerer som fiskefeller, 3) gjøre elvekantene mindre rettlinjede og med grovt substrat som gir skjul, 4) forsiktig senkning av bunnivå på mindre oppvekstområdene som kan tørrlegges på lav vannføring, 5) lage motstrøms ’kiler’ inn i forbygde elvekanter kombinert med lave, grovsteinede buner som er vanndekket også på lav vannstand, og 6) lage enkelte steinsettinger ute i elva som er vanndekket også på lav vannstand. Pga. større flommer og massetransport i elva (sand, grus) må det forventes at tiltakene vil kreve vedlikehold med års mellomrom. Tiltak for å øke veksthastighet til ørretungene vil innebære å heve vanntemperaturen i vekstsesongen. Dette kan gjøres ved å tappe overflatevann fra Sundsbarm magasinet i vekstsesongen. http://hdl.handle.net/2282/1305 Title: Biologiske forutsetninger for produksjon av laks- og sjøørret i Farris og Siljanelva opp til Lakssjø <br/> <br/>Authors: Heggenes, Jan; Sageie, Jostein; Kvisberglien, Evie; Loland, Bjørn; Stoll, Signe <br/> <br/>Abstract: Farris-Siljanelva vassdraget (492 km2, nord-sør fra Skrim-fjella til Larvik ca. 60 km, gjennomsnittsvannføring ca. 20 m3s-1 ved Kiste) hadde naturlig laks og sjøørret på en vel 40 km lang strekning i Farris-Siljanelva (Hogstadstryken). Ca. 1645 ble oppvandring stengt av en dam ved utløpet av Farris. En resterende elvestrekning på ca. 800 m ned til utløp i sjøen ved Larvik (Hammerdalen) er sterkt påvirket av inngrep (restvannføring, terskler), men kan i perioder med mye vann være tilgjengelig for oppvandring. Vassdraget har i dag 6 reguleringsmagasin og 5 kraftstasjoner. Dersom laks og sjøørret kan komme forbi dam ved utløp Farris, vil alle småvassdrag til Farris (ca. 20 km vandringsvei) bli tilgjengelige, samt 4-5 km av hovedtilløpet Siljanelva opp til Lakssjø og Kistefoss. En styringsgruppe for Farris/Siljanvassdraget har tatt initiativ til en utredning om oppgangs muligheter for laks og sjøørret i vassdraget. En hovedmålsetting var derfor å utrede vassdragets nåværende forutsetninger for å kunne produsere laks og sjøørret. De nederste 2,2 km av Siljanelva er dype og stilleflytende habitater som er mindre gunstige for produksjon av laks, mens ørret i større grad vil kunne produseres. Et strykdominert midtparti på ca. 1,2 km (fra Dåpan til Merkedammen) er gode oppveksthabitater både for laks og ørret. Her er også potensielt gode gyteområder. De øverste 600 m opp til Lakssjø er igjen mer stilleflytende habitater med enkelte kortere småstryk (avhengig av vannføring) som potensielle produksjonsområder. Elektrofisket indikerer at småvassdragene i dag har en vesentlig produksjon av stasjonær ørret. Hovedelva kunne ikke avfiskes pga. for mye vann. De mindre vassdragene vil være viktigere for ev. produksjon av sjøørret, mens Siljanelva sannsynligvis vil være hovedproduksjonsområdet for laks. Teoretiske beregninger viser en mulig lakseproduksjon i størrelsesorden 30-200 laks. Hammerdalen har i dag (sjø)ørret og vil også produsere laks (størrelsesorden 5-15 laks ). For oppvandring må nåværende terskler bygges om, og det må bygges trapp/omløpsbekk forbi Farrisdammen. Nåværende strykstrekninger trenger ikke tiltak, men gytearealer bør økes. Det vesentligste tiltaket i Hammerdalen vil i tillegg være tilstrekkelige vannføringer for oppvandring og utvandring. Vannkvaliteten her bør overvåkes. http://hdl.handle.net/2282/1283 Title: Forslag til tiltak for å bedre elvehabitat i Mykleelva, Siljan i Telemark <br/> <br/>Authors: Heggenes, Jan <br/> <br/>Abstract: Øvre deler av Siljanelva fra Myklevann til undervann Hogstad kraftverk (ca. 12 km), Siljan kommune, har et sterkt modifisert vannførings- og temperaturregime som følge av reguleringsinngrep. Elva er i lange perioder tørrlagt på vesentlige strekninger. Beskjedne inngrep i selve elveleiet er knyttet til tidligere tiders tømmerfløting. Elva har sannsynligvis en lokal bestand av ørret som overlever tørrleggingsperioder i naturlige kulper. Ferskvannsøkologien i elva er ikke undersøkt. Tidligere tiltaksplaner har lagt vekt på enkle tiltak (buner, steinrøyser) for å bedre oppvekstforholdene for ørret generelt. Viktige tilleggs hensyn er: a) unngå å favorisere ørekyte, fordi den kan konkurrere sterkt med ørret, og b) unngå å bidra til større dødelighet hos ørret som følge av stranding. Det første innebærer særlig å unngå tiltak som skaper grunne og stille/strømsvake habitater, det andre særlig å unngå langgrunne strandområder. Foreliggende plans tiltak er å 1) senke bunn nivået på kjente/aktuelle gyteområder slik at de ikke tørrlegges på lav vannføring (minste normale vannstand på restvannføring; ca. 3-4 m3s-1, om vinteren), 2) beholde elvekanter som er relativt bratte over minste normalvannstand, slik at de ikke fungerer som fiskefeller, 3) gjøre elvekantene mindre rettlinjede og med grovt substrat som gir skjul, 4) forsiktig senkning av bunnivå på mindre oppvekstområdene som kan tørrlegges på lav vannføring, 5) lage motstrøms ’kiler’ inn i forbygde elvekanter kombinert med lave, grovsteinede buner som er vanndekket også på lav vannstand, og 6) lage enkelte steinsettinger ute i elva som er vanndekket også på lav vannstand. Pga. større flommer må det forventes at tiltakene vil kreve vedlikehold med års mellomrom. Derimot ser det ut til å være relativt beskjeden massetransport i elva (sand, grus). http://hdl.handle.net/2282/1281 Title: Klima i det 21. århundre i sydøstlige Norge med fokus på kystområdene <br/> <br/>Authors: Hanssen-Bauer, Inger <br/> <br/>Abstract: Den globale oppvarmingen som forventes frem mot år 2100 som følge av økte utslipp av drivhusgasser, beregnes å påvirke klimaet i syd-østre deler av Norge betydelig. Denne rapporten omhandler hvilke endringer modellberegninger gir i temperatur i luft og hav, nedbør, snø og isforhold, avrenning og flom, vind, bølger og havnivå for disse områdene, og setter dem inn i et historisk perspektiv. Ifølge en middels høy klimafremskrivning beregnes luftttemperaturen i syd-østre deler av Norge i gjennomsnitt å øke med 3,4 oC i et fra perioden 1961-1990 til 2071-2100. Vintertemperaturen beregnes å øke med 4,5 oC, vårtemperaturen med 3,2, sommertemperaturen med 2,5 og høsttemperaturen med 3,6 oC. Lave klimafremskrivninger gir 1 til 1,5 grader lavere oppvarming i et hundreårs perspektiv, mens høye fremskrivninger gir 1,5 til 2 grader større oppvarming. Området hadde en temperaturøkning også igjennom det 20. århundret. Den gjennomsnittlige beregnede oppvarmingen for det 21. århundret er imidlertid nesten fire ganger så stor som den området opplevde gjennom det 20. århundre. Gjennomsnittlig årsnedbør beregnes stort sett å øke i området gjennom det 21. århundret. Et middels høyt scenarium gir en økning i årsnedbøren på ca. 12% i østlige deler av området og 8,5% på Sørlandet. Disse verdiene er sammenlignbare med observert nedbørøkning gjennom det 20. århundre. Nedbøren beregnes stort sett å øke høst, vinter og vår, mens sommernedbøren beregnes å avta i et flertall av fremskrivningene. Antall episoder med intens nedbør beregnes i gjennomsnitt å øke i alle årstider – også om sommeren. Flommønsteret beregnes å endres utover i dette århundret. Smeltevannsflommene vil gjerne komme tidligere om våren, og kan etterhvert i gjennomsnitt bli noe mindre enn de har vært. Til gjengjeld vil det kunne forekomme flere kombinasjonsflommer i mildværsperioder med kraftig nedbør sent på høsten og om vinteren. Generelt ventes faren for regnflommer i forbindelse med intens nedbør å øke. Dette gjelder særlig i små, bratte nedbørfelt, og i urbane områder. På Østlandet og Sørlandet beregnes også økt fare for tørke om sommeren, fordi nedbøren beregnes å komme mer konsentrert, og fordi fordampningen øker. Det beregnes kun små endringer i gjennomsnittlig vindhastighet over det aktuelle området. Det er likevel tegn til at episoder med høy vindhastighet kan forekomme hyppigere. Vindhastigheter som i dag har 5 års returverdi vil kunne forekomme dobbelt så hyppig over deler av Skagerak ifølge et gjennomsnitt av 8 modeller. I så fall vil også høyden av ekstreme bølger øke over dette området. Ifølge en middels høy klimafremskrivning beregnes havnivået langs kysten fra Vest-Agder til Østfold å stige med mellom 40-80 cm i løpet av det 21. århundret. Lavest verdi beregnes innerst i Oslofjorden, og høyest verdi i Vest-Agder. Usikkerheten rundt disse verdiene er stor, både fordi det er usikkert hvor mye endringer i is-volumene på Grønland og i Antarktis vil endre seg, og på grunn av usikkerhet regional fordeling og landhevning. Det er ikke gjort beregninger av jorderosjon i denne rapporten, men kvalitativt sett 4 er det flere trekk ved klimafremskrivningene som ventes å føre til økt erosjon. Dette gjelder den generelle nedbørøkningen høst og vinter og den beregnede økningen i ekstremnedbør. Ved kysten kommer i tillegg økt havnivå og muligheter for økt bølgehøyde i ekstremværssituasjoner. Det finnes adskillig færre modellberegninger av temperaturøkningen i havet enn det gjør for atmosfæren. Et middelshøyt scenarium for Nordsjøen gir en gjennomsnittlig oppvarming på 1,4 grader i løpet av hundreårsperioden fra slutten av det 20. til slutten av det 21. århundre.. Oppvarmingen beregnes å være er sterkest i mai med 1,8 grader og svakest i november med 1,0. Overflaten beregnes å varmes opp mer enn resten av vannsøylen (årsmiddel 1,7 grader). Økte CO2-utslipp vil føre til reduserte pH-verdier i havet. Reduksjonen