http://hdl.handle.net/2282/235 Search the Channel search http://teora.hit.no/dspace/simple-search http://hdl.handle.net/2282/1334 Title: Hvorfor gidder vi dette? : en studie av fotballspillere i 3.divisjon <br/> <br/>Authors: Kåsa, Jørgen http://hdl.handle.net/2282/1333 Title: Veien til varig endring : et kvalitativt forskningsprosjekt om hvordan å lykkes med en endring av fysiske aktivitetsvaner <br/> <br/>Authors: Haugo, Anne Mosdøl <br/> <br/>Abstract: SAMMENDRAG: Bakgrunn: Hovedmålet med oppgaven var å få bedre kjennskap til endringsprosesser innenfor fysisk aktivitet, ved å følge fem mindre aktive eller inaktive mennesker som har klart å endre sitt fysiske aktivitetsnivå. Deretter ønsket jeg å se på hvilken innvirkning denne endringen hadde på deres liv. Metode: For å få et bedre innblikk i, - og større forståelse for hvordan en endringsprosess oppleves for den enkelte, valgte jeg kvalitativt intervju som metode med hermeneutisk- og fenomenologisk vitenskapsteoretisk tilnærming (Thøgersen, 2004, Kvale og Brinkmann, 2009, Tjora, 2010, Malterud, 2011). Som teoretisk forståelsesramme valgte jeg å ta utgangspunkt i den transteoretiske læringsmodell (TTM), som er en mye brukt teori for å forstå atferdsendringer generelt, men også for å forstå endringer innen fysisk aktivitet (Barth et. al., 2006. Biddle og Mutrie, 2008. Prescott og Børtveit, 2011, SHdir, 2011). Min forskning ble gjort på Rehabiliteringssentreret AiR, et senter for arbeidsrettet rehabilitering. I løpet av to måneder (mai-juni 2010) fulgte jeg to team, hvor jeg intervjuet brukerne strukturert, både ved innkomst og ved avreise (28 stk). Cirka fire måneder etter oppholdet foretok jeg et strukturert telefonintervju, hvor jeg kartla hvordan det hadde gått med brukerne, før jeg deretter gjorde et strategisk utvalg av fem brukere som hadde klart å gjøre en positiv endring i forhold til sitt fysiske aktivitetsnivå. Jeg foretok et semistrukturert dybdeintervju av de fem, cirka syv til ti måneder etter endt opphold på AiR. Resultat: Brukerne beskriver oppholdet på Rehabiliteringssenteret AiR som positivt i forhold til deres endringsprosess. De fremhever at oppholdet har gitt dem gode erfaringer og opplevelser med det å være i fysisk aktivitet, og beskriver at de gjennom aktivitet, samtaler og deltakelse i gruppe sammen med andre har fått styrket sin indre motivasjon og egen mestringsforventning – troen på å lykkes med en endring. Etter oppholdet fremhever de viktigheten av å ha et lokalt støtteapparat i form av et helsepersonell, familie og/eller venner som kan støtte dem i endringsprosessen. Da er det særlig evaluerende -, emosjonell -, og instrumentell støtte vektlagt. Konkrete planer, noe som blant annet ble utarbeidet på AiR, var viktig for deltakerne den første tiden etter endt opphold, da dette hjalp dem å nå deres fastsatte mål. Syv til ti måneder etter endt opphold kunne alle fem beskrive at fysisk aktivitet er blitt en integrert del av livet deres. Det var da effekter som bedre form og økt overskudd som særlig ble trukket frem. Glede, lyst og positive opplevelser ved aktivitet var faktorer som motiverte dem for videre aktivitet etter endt opphold. I tillegg beskrives også mindre opplevd smerte, bedret søvn, vektnedgang, økt sosial omgang med familie og venner, bedret og mer stabilt humør og gjenopptakelse av fritidsaktiviteter som effekter av regelmessig aktivitet. Selv om disse fem brukerne klarte å få til en endring i forhold til sitt fysiske aktivitetsnivå beskriver de prosessen som utfordrende. Fire av fem brukere har blant annet opplevd tilbakefall. Tilbakefallene har likevel ikke ført til at endringen uteble, da alle kan fortelle om gode mestringsstrategier i forhold til tilbakefall. Da i form av høy mestringsforventning, høy grad av indre motivasjon, fokus på de positive effektene og opplevelsene som drivekrefter for å komme i gang igjen. Konklusjon: Historiene til brukerne viser at en endringsprosess i forhold til fysiske aktivietsvaner både er tidkrevende og kompleks. Det krever både klare målsetninger, mestringsforventning og indre motivasjon for å lykkes med endringsprosessen. For at endringen skal blir varig kan det tyde på at det er viktig at en person har et støtteapparat rundt seg som kan bidra til å holde motivasjonen og mestringsforventningen oppe slik at det nyetablerte aktivitetsnivået blir opprettholdt. Et opphold på AiR kan i forhold til en endring av fysisk aktivitetsnivå virke fasiliterende, da et positivt opplevd opphold både gir en økt mestringsforventning, gode opplevelser og erfaringer i forhold til fysisk aktivitet. ABSTRACT: Introduction: My primary goal with this research was to achieve better knowledge about the processes of change in physical activity, by looking at how five less active and inactive people were able to change their level of physical activity. Then I wanted to investigate the effects this change had on the person’s life. Methodology: In order to achieve insight and a better understanding of how each individual experience the change processes, I have chosen a qualitative interview as a method for my thesis, with hermeneutics - and phenomenology as a fundamental science theory (Thøgersen, 2004, Kvale og Brinkmann, 2009, Tjora, 2010, Malterud, 2011). As a theoretical frame for understanding, I have chosen to use the transtheoretical model of change (TTM) as a starting point. TTM is a commonly used theory to understand behavioral changes in general, but also to understand health changes in for instance physical activity (Barth et. al., 2006. Biddle og Mutrie, 2008. Prescott og Børtveit, 2011, SHdir, 2011) I did my research at the Rehabilitation center AiR, which is a center for occupational rehabilitation. For two months (May-June 2010), I followed two teams, where I structurally interviewed 28 patients both when they arrived and right before they went home. About four months after they left AiR, I made a telephone interview with them, in order to find out to what extent their lives had changed after rehabilitation. I then strategically selected five of the patients, with whom I made long semi-structured interviews about their process of change, seven to ten months after the end of their rehabilitation. Result: The participants described the four-week stay at the Rehabilitation centre AiR as positive. All of them had experienced the good benefits of being physically active during the stay. Through activity, conversations, planning and group membership at AiR, the five participants described that they have strengthened their inner motivation and self-efficacy – the belief of succeeding with a change. After the four-week stay, the participants emphasized the importance of local support, for instance healthcare personnel, family or/and friends as a support in the process of change. They point out evaluating-, emotional- and instrumental support as the most important. Specific and individual plans from AiR were important to the participants the first time after they came home. It helped them to stay motivated and to reach their goals. Seven to ten months after their stay at AiR, all five of the participants had integrated physical activity as part of their lives. It was particularly the physical effects as better physical shape, increased energy level and internal motivation in forms of joy, likes, and positive experiences which motivated them for activity. The participants also experienced other positive changes in their lives as less pain, better sleep patterns, weight loss, more social activity, a better and more stable mood, and two of the participants had also taken up old leisure activities. Even though these participants have made a positive change in their physical activity level, they all describe the process as challenging. Four out of five participants experienced old habits recurring, but they all had good strategies for coping with the recurrence: High selfefficacy, internal motivation and focus on the positive effects and experiences functioned as forces to get them back in the game. Conclusion: The participants’ stories show that a change in physical activity level is both complex and time-consuming. It demands proper planning, high self-efficacy and internal motivation of the participants. If the goal is permanent change, it is also important for a person to have someone supporting them and thus contribute to keep up both motivation and self-efficacy. This research also shows that a rehabilitation stay at AiR can induce a process of change, because a positively experienced stay gives the participants increased self-efficacy and good experiences of being physically active. http://hdl.handle.net/2282/1320 Title: Friluftsliv for ungdom med minoritetsbakgrunn : symbolsk makt og norskhetskapital <br/> <br/>Authors: Trangsrud, Lise Katrine Jepsen <br/> <br/>Abstract: SAMMENDRAG: I denne oppgaven undersøker jeg friluftslivets betydning for ungdom med minoritetsbakgrunn. Med utgangspunkt i kvalitative intervju med minoritetsungdom som er, eller har vært, tilknyttet enten Wild X eller Friluftssenteret i Gamle Oslo (Frigo), undersøkes hvordan deltagelse i friluftsliv kan være et uttrykk for symbolsk makt, og på hvilken måte ungdom med minoritetsbakgrunn bruker friluftsliv for å konstruere sin identitet og tilhørighet i det norske samfunnet. I oppgaven tar jeg for meg friluftslivets selvsagte posisjon i det norske samfunnet som et overordnet kulturelt trekk, og som et nasjonalt nøkkelsymbol. Friluftsliv fremstår som et norskhetsideal som både majoritetsbefolkningen og minoritetsungdom anerkjenner. Når friluftsliv brukes i integreringssammenheng, handler det ikke kun om de konkrete og praktiske ferdighetene ved å være ute i naturen. Jeg argumenterer i denne oppgaven for at friluftsliv også rommer en videreføring av norsk kulturarv, norske tradisjoner og norske verdier, og således kan forstås som et uttrykk for symbolsk makt. Gjennom en sammenligning av friluftsliv som ideal og ungdom med minoritetsbakgrunns forståelse og opplevelse av norsk friluftsliv, viser jeg i oppgaven hvordan friluftsliv kan bidra til en opprettholdelse av et dominansforhold mellom majoritetsbefolkningen og etniske minoriteter. Den symbolske makten kommer til uttrykk gjennom minoritetsungdommenes anerkjennelse av majoritetsbefolkningens definisjoner for hva som er riktige og viktige verdier for å være integrert i det norske samfunnet. Men nettopp fordi friluftsliv er så tett forbundet med norsk kultur kan ungdommene også bruke sin friluftslivsdeltagelse for å legitimere sin tilhørighet til et meningsfellesskap med majoritetsbefolkningen. Jeg argumenterer derfor for at minoritetsungdom opparbeider seg en form for norskhetskapital gjennom sin deltagelse i friluftsliv. Samtidig forfekter informantene at friluftsliv ikke bare er et norsk fenomen. Informantene skaper en sammenheng i deres livshistorie ved å la friluftsliv bli en del av deres identitet som også rommer deler av kulturen fra opphavslandet. I oppgaven konkluderer jeg med at det i like stor grad er majoritetsbefolkningen som er ”fanget” i en forestilling om friluftslivets betydning for hva det vil si å være norsk. Det er nødvendig med en bevisstgjøring om at friluftsliv kan romme et mangfold av praksiser og meninger, også fra andre kulturer og land, dersom vi vil unngå at friluftsliv blir en form for fornorsking fremfor integrering. ABSTRACT: This thesis explores the meaning of outdoor recreation (friluftsliv) for young immigrants in Norway. The research is based on qualitative interview with youth immigrants who are, or have been, a part of two outdoor recreation projects in Oslo, Wild X and Friluftssenteret i Gamle Oslo (Frigo). In this thesis I investigate how participation in outdoor recreation can be seen as an expression of symbolic power, and how young immigrants use their outdoor recreation activities to construct their identity and their sense of belonging to the Norwegian society. The thesis is based on the somehow natural assumption that outdoor recreation is a dominant part of the Norwegian culture, and a national key symbol. Both the majority of the Norwegian population and the minorities recognize outdoor recreation as an ideal for what it means to be “Norwegian”. However, outdoor recreation not only contains the practical skills and knowledge you need according to the different activities in the nature. In this thesis I argue that outdoor recreation also includes a passing of the Norwegian cultural heritage, Norwegian traditions and values, and in this respect can be seen as an expression of symbolic power. Based on a comparison of outdoor recreation as an ideal and the young immigrants experiences and understandings of outdoor recreation, I argue that a relationship of dominance between the majority and the minorities in the Norwegian population is sustained through outdoor recreation. The symbolic power comes to expression with the young immigrants recognition of the values necessary to be integrated in the Norwegian society, values that are mainly defined by the ethnic majority. On the other hand, my informants show how outdoor recreation can be used to legitimate their affiliation with a fellowship of meaning precisely because outdoor recreation is so closely attached to the Norwegian culture. When they partake in outdoor recreation the informants accumulate a sort of “Norwegian capital”. At the same time, my informants argue that outdoor recreation is not only a Norwegian phenomenon. In their view it is also a part of the culture in their country of origin. By letting outdoor recreation be part of their identity, they create continuity in their life stories. This thesis concludes that, as much as for the minorities, it is the majority of the Norwegian population who are caught in the understanding that outdoor recreation is of outmost importance for what it takes to be “Norwegian”. If we want a society based on integration, rather than a “norwegianization” of young immigrants, it is necessary to allow different meanings, and different cultures and traditions to be a part of our outdoor recreation. http://hdl.handle.net/2282/1315 Title: FFAV - fotball for alle : utvikling for alle? <br/> <br/>Authors: Harsem, Mats