http://hdl.handle.net/2282/137 Search the Channel search http://teora.hit.no/dspace/simple-search http://hdl.handle.net/2282/1306 Title: Rehabilitering av elvehabitat i Vallaråi, Seljord i Telemark: Forslag til tiltak <br/> <br/>Authors: Heggenes, Jan; Bergan, Frode; Lydersen, Espen; Sageie, Jostein <br/> <br/>Abstract: Den 1,2 km lange Vallaråi, Seljord kommune, har et sterkt modifisert elveleie og vannførings- og temperaturregime, hovedsakelig som følge av reguleringsinngrep og betydelig grad av effektkjøring. Elva har en lokal bestand av ørret, og er viktig gyteelv for (stor)ørret fra Seljordsvatnet. Undersøkelser i 2008-2010 registrerte 10-40 stor ørret (= ca 1 kg) på gyteplassene, med betydelige årlige variasjoner. Gyteområdene var de samme fra år til år. Gyteområder er neppe en begrensende produksjonsfaktor per i dag. Ved lave vannføringer om vinteren kan deler av gyteområder bli tørrlagt. Ørret er dominerende fiskeart i elva (73 % ), men med viktig innslag av innført ørekyte (24 %) som konkurrerer med ørret om mat og plass. Fisketetthet i elva, i gjennomsnitt 36-72 unger per 100m2, varierer mye i rom og tid. Vekst hos ørret er moderat og trolig redusert pga. kaldere vann i vekstsesongen som følge av reguleringen. Det er ikke indikasjoner på rekrutteringssvikt for ørret, men den kan være redusert (effektkjøring, konkurranse). Tidligere tiltaksplaner har lagt vekt på enkle tiltak (buner, steinrøyser) for å bedre oppvekstforholdene for ørret generelt. Viktige tilleggs hensyn er: a) unngå å favorisere ørekyte, fordi den kan konkurrere sterkt med ørret, og b) unngå å bidra til større dødelighet hos ørret som følge av stranding. Det første innebærer særlig å unngå tiltak som skaper grunne og stille/strømsvake habitater, det andre særlig å unngå langgrunne strandområder. Foreliggende plans tiltak er å 1) senke bunn nivået på kjente/aktuelle gyteområder slik at de ikke tørrlegges på lav vannføring (minste normale vannstand på restvannføring; ca. 3-4 m3s-1, om vinteren), 2) beholde elvekanter som er relativt bratte over minste normalvannstand, slik at de ikke fungerer som fiskefeller, 3) gjøre elvekantene mindre rettlinjede og med grovt substrat som gir skjul, 4) forsiktig senkning av bunnivå på mindre oppvekstområdene som kan tørrlegges på lav vannføring, 5) lage motstrøms ’kiler’ inn i forbygde elvekanter kombinert med lave, grovsteinede buner som er vanndekket også på lav vannstand, og 6) lage enkelte steinsettinger ute i elva som er vanndekket også på lav vannstand. Pga. større flommer og massetransport i elva (sand, grus) må det forventes at tiltakene vil kreve vedlikehold med års mellomrom. Tiltak for å øke veksthastighet til ørretungene vil innebære å heve vanntemperaturen i vekstsesongen. Dette kan gjøres ved å tappe overflatevann fra Sundsbarm magasinet i vekstsesongen. http://hdl.handle.net/2282/1306 Title: Rehabilitering av elvehabitat i Vallaråi, Seljord i Telemark: Forslag til tiltak <br/> <br/>Authors: Heggenes, Jan; Bergan, Frode; Lydersen, Espen; Sageie, Jostein <br/> <br/>Abstract: Den 1,2 km lange Vallaråi, Seljord kommune, har et sterkt modifisert elveleie og vannførings- og temperaturregime, hovedsakelig som følge av reguleringsinngrep og betydelig grad av effektkjøring. Elva har en lokal bestand av ørret, og er viktig gyteelv for (stor)ørret fra Seljordsvatnet. Undersøkelser i 2008-2010 registrerte 10-40 stor ørret (= ca 1 kg) på gyteplassene, med betydelige årlige variasjoner. Gyteområdene var de samme fra år til år. Gyteområder er neppe en begrensende produksjonsfaktor per i dag. Ved lave vannføringer om vinteren kan deler av gyteområder bli tørrlagt. Ørret er dominerende fiskeart i elva (73 % ), men med viktig innslag av innført ørekyte (24 %) som konkurrerer med ørret om mat og plass. Fisketetthet i elva, i gjennomsnitt 36-72 unger per 100m2, varierer mye i rom og tid. Vekst hos ørret er moderat og trolig redusert pga. kaldere vann i vekstsesongen som følge av reguleringen. Det er ikke indikasjoner på rekrutteringssvikt for ørret, men den kan være redusert (effektkjøring, konkurranse). Tidligere tiltaksplaner har lagt vekt på enkle tiltak (buner, steinrøyser) for å bedre oppvekstforholdene for ørret generelt. Viktige tilleggs hensyn er: a) unngå å favorisere ørekyte, fordi den kan konkurrere sterkt med ørret, og b) unngå å bidra til større dødelighet hos ørret som følge av stranding. Det første innebærer særlig å unngå tiltak som skaper grunne og stille/strømsvake habitater, det andre særlig å unngå langgrunne strandområder. Foreliggende plans tiltak er å 1) senke bunn nivået på kjente/aktuelle gyteområder slik at de ikke tørrlegges på lav vannføring (minste normale vannstand på restvannføring; ca. 3-4 m3s-1, om vinteren), 2) beholde elvekanter som er relativt bratte over minste normalvannstand, slik at de ikke fungerer som fiskefeller, 3) gjøre elvekantene mindre rettlinjede og med grovt substrat som gir skjul, 4) forsiktig senkning av bunnivå på mindre oppvekstområdene som kan tørrlegges på lav vannføring, 5) lage motstrøms ’kiler’ inn i forbygde elvekanter kombinert med lave, grovsteinede buner som er vanndekket også på lav vannstand, og 6) lage enkelte steinsettinger ute i elva som er vanndekket også på lav vannstand. Pga. større flommer og massetransport i elva (sand, grus) må det forventes at tiltakene vil kreve vedlikehold med års mellomrom. Tiltak for å øke veksthastighet til ørretungene vil innebære å heve vanntemperaturen i vekstsesongen. Dette kan gjøres ved å tappe overflatevann fra Sundsbarm magasinet i vekstsesongen. http://hdl.handle.net/2282/1305 Title: Biologiske forutsetninger for produksjon av laks- og sjøørret i Farris og Siljanelva opp til Lakssjø <br/> <br/>Authors: Heggenes, Jan; Sageie, Jostein; Kvisberglien, Evie; Loland, Bjørn; Stoll, Signe <br/> <br/>Abstract: Farris-Siljanelva vassdraget (492 km2, nord-sør fra Skrim-fjella til Larvik ca. 60 km, gjennomsnittsvannføring ca. 20 m3s-1 ved Kiste) hadde naturlig laks og sjøørret på en vel 40 km lang strekning i Farris-Siljanelva (Hogstadstryken). Ca. 1645 ble oppvandring stengt av en dam ved utløpet av Farris. En resterende elvestrekning på ca. 800 m ned til utløp i sjøen ved Larvik (Hammerdalen) er sterkt påvirket av inngrep (restvannføring, terskler), men kan i perioder med mye vann være tilgjengelig for oppvandring. Vassdraget har i dag 6 reguleringsmagasin og 5 kraftstasjoner. Dersom laks og sjøørret kan komme forbi dam ved utløp Farris, vil alle småvassdrag til Farris (ca. 20 km vandringsvei) bli tilgjengelige, samt 4-5 km av hovedtilløpet Siljanelva opp til Lakssjø og Kistefoss. En styringsgruppe for Farris/Siljanvassdraget har tatt initiativ til en utredning om oppgangs muligheter for laks og sjøørret i vassdraget. En hovedmålsetting var derfor å utrede vassdragets nåværende forutsetninger for å kunne produsere laks og sjøørret. De nederste 2,2 km av Siljanelva er dype og stilleflytende habitater som er mindre gunstige for produksjon av laks, mens ørret i større grad vil kunne produseres. Et strykdominert midtparti på ca. 1,2 km (fra Dåpan til Merkedammen) er gode oppveksthabitater både for laks og ørret. Her er også potensielt gode gyteområder. De øverste 600 m opp til Lakssjø er igjen mer stilleflytende habitater med enkelte kortere småstryk (avhengig av vannføring) som potensielle produksjonsområder. Elektrofisket indikerer at småvassdragene i dag har en vesentlig produksjon av stasjonær ørret. Hovedelva kunne ikke avfiskes pga. for mye vann. De mindre vassdragene vil være viktigere for ev. produksjon av sjøørret, mens Siljanelva sannsynligvis vil være hovedproduksjonsområdet for laks. Teoretiske beregninger viser en mulig lakseproduksjon i størrelsesorden 30-200 laks. Hammerdalen har i dag (sjø)ørret og vil også produsere laks (størrelsesorden 5-15 laks ). For oppvandring må nåværende terskler bygges om, og det må bygges trapp/omløpsbekk forbi Farrisdammen. Nåværende strykstrekninger trenger ikke tiltak, men gytearealer bør økes. Det vesentligste tiltaket i Hammerdalen vil i tillegg være tilstrekkelige vannføringer for oppvandring og utvandring. Vannkvaliteten her bør overvåkes. http://hdl.handle.net/2282/1305 Title: Biologiske forutsetninger for produksjon av laks- og sjøørret i Farris og Siljanelva opp til Lakssjø <br/> <br/>Authors: Heggenes, Jan; Sageie, Jostein; Kvisberglien, Evie; Loland, Bjørn; Stoll, Signe <br/> <br/>Abstract: Farris-Siljanelva vassdraget (492 km2, nord-sør fra Skrim-fjella til Larvik ca. 60 km, gjennomsnittsvannføring ca. 20 m3s-1 ved Kiste) hadde naturlig laks og sjøørret på en vel 40 km lang strekning i Farris-Siljanelva (Hogstadstryken). Ca. 1645 ble oppvandring stengt av en dam ved utløpet av Farris. En resterende elvestrekning på ca. 800 m ned til utløp i sjøen ved Larvik (Hammerdalen) er sterkt påvirket av inngrep (restvannføring, terskler), men kan i perioder med mye vann være tilgjengelig for oppvandring. Vassdraget har i dag 6 reguleringsmagasin og 5 kraftstasjoner. Dersom laks og sjøørret kan komme forbi dam ved utløp Farris, vil alle småvassdrag til Farris (ca. 20 km vandringsvei) bli tilgjengelige, samt 4-5 km av hovedtilløpet Siljanelva opp til Lakssjø og Kistefoss. En styringsgruppe for Farris/Siljanvassdraget har tatt initiativ til en utredning om oppgangs muligheter for laks og sjøørret i vassdraget. En hovedmålsetting var derfor å utrede vassdragets nåværende forutsetninger for å kunne produsere laks og sjøørret. De nederste 2,2 km av Siljanelva er dype og stilleflytende habitater som er mindre gunstige for produksjon av laks, mens ørret i større grad vil kunne produseres. Et strykdominert midtparti på ca. 1,2 km (fra Dåpan til Merkedammen) er gode oppveksthabitater både for laks og ørret. Her er også potensielt gode gyteområder. De øverste 600 m opp til Lakssjø er igjen mer stilleflytende habitater med enkelte kortere småstryk (avhengig av vannføring) som potensielle produksjonsområder. Elektrofisket indikerer at småvassdragene i dag har en vesentlig produksjon av stasjonær ørret. Hovedelva kunne ikke avfiskes pga. for mye vann. De mindre vassdragene vil være viktigere for ev. produksjon av sjøørret, mens Siljanelva sannsynligvis vil være hovedproduksjonsområdet for laks. Teoretiske beregninger viser en mulig lakseproduksjon i størrelsesorden 30-200 laks. Hammerdalen har i dag (sjø)ørret og vil også produsere laks (størrelsesorden 5-15 laks ). For oppvandring må nåværende terskler bygges om, og det må bygges trapp/omløpsbekk forbi Farrisdammen. Nåværende strykstrekninger trenger ikke tiltak, men gytearealer bør økes. Det vesentligste tiltaket i Hammerdalen vil i tillegg være tilstrekkelige vannføringer for oppvandring og utvandring. Vannkvaliteten her bør overvåkes.